Bilde, fotograf: Jan Arild Hammer.

Pønkbandet fyrer av og leverer ...pønk.

Jeg er ikke stor fan av ren pønk, men det er faktisk ganske behagelig å lytte til pønk som er slik jeg mener pønk skal være. Uten core her og der, og hvor soundet og attityden bare oser liveleveranse.

Pyton@Facebook

Tipset kom fra bandets plateselskap, Kragerøbaserte  PFL Records, som forteller at de er "...ekstremt stolte av å herved kunne informere om den nært forestående utgivelsen av debutplata til bandet Pyton."

Mads Erik fra selskapet la igjen all nødvendig info, og siden det var greit satt opp, vil jeg bare gjengi deler av det her:

" Innholdet på den snaut 40 minutter lange plata er essensen av - i korte trekk - alt som oppstår i løpet av et års tid, i et øvingslokale der man i utgangspunktet trådte inn med ett mål for øyet: Ut å spille! Fortrinnsvis på de steder man sjøl synes det er gøy og ålreit å være publikum.

For å få til akkurat det, trenger man egna materiale. Og hvorfor ikke gi det ut, når man er godt fornøyd med resultatet... Dessuten: Etter 30 år med dedikert bandvirksomhet er man der at det rett og slett føles fint å ha noe som står igjen på riktig medium, når oppnådde meritter så langt, begrenser seg til skranglete opptak på avleggs format.

Sjangermessig har fjorårets to helger i studio gitt seg utslag i en innspilling med det bandet sjøl kategoriserer som svart punk rock (ja, i tre ord - uten bindestrek).

Fra label-perspektiv fryder vi oss over en bred sammensetning av referanser til rocke-scena fra minst de tre siste ti-åra på den andre sida av millenniet. De megetsigende nikka i retning NWOBHM, nyveiv/new wave, surf, ska og whatnot sitter løst. Mens den mørke valøren i egen definisjon, gjennomgående er til stede i spredte brekk og passasjer, og ikke minst er den allestedsnærværende i det drygt seks minutter lange instrumentale stykket som runder av plata. Etter to heseblesende etapper, som klokker inn på totalt 37 minutter og 20 sekunder, er dog humøret det rakt motsatte av svart.

Tekstene på Ett Siste Magadrag er ført i pennen av bandets to gitarister, samt Cecilie von Hertz, som også er å finne som gjestevokalist på to av platas låter.

I all bekmørk brutalitet, bunnløs fortvilelse og usentimental apati, bys det på et par illsinte utblåsninger i retning kapitalens iboende nådeløshet. Og jaggu skimter vi også strimer av lys og noen små, små drypp av munterhet langt der bak..."

Skiva ble spilt inn i velkjente Mølla, i   Prestfoss Mølle Lyd- og Musikkstudio, "... med innehaver Knut Magne Valle bak spakene.  Lyden skulle føles ekte, og nerven fremdeles være der. Trommer skal høres ut som trommer, og gitarer skal høres ut som gitarer."

Det kommer lp-versjon av utgivelsen 5. mars, 200 ex.