Tilbake i 2016 meldte jeg at bandet var tilbake etter en 8 år lang pause, etter dette har de sluppet en skive et par år etter det, og ferske 'A Journey Told Through Fire'. Albumet slår hardt og stort, og man skal være ganske blasert om man ikke har beveget kroppsdeler og hyttet litt med never underveis. Jeg skrev blant annet at "... Det er fortsatt øs pøs og rett i strupen, med melodisk føring og pompøsitet som Fru Flettfrid ville ha satt pris på. Og du verden for en produksjon!"

Bandet har bestemt at det er på tide å pakke sammen utstyret og avslutte kapittelet Veislakt. Det gjenstår noen smell her og der, jeg måtte jo huke tak i René og sjekke ståa.

Da foreligger det noen eksemplarer av disse. Jeg har ikke ubegrenset av disse, og jeg har ikke bestilt veldig mange av enkelte størrelser. Jeg tar unna bestillinger basert på når mailene kommer, og vil i verste fall måtte si nei om det går tomt for noe.

Da er det klart for noe så fett som 30-årsjubileum OG debutkonsert på en og samme kveld, med to band bestående av folk i Kristiansands rockemiljø som har begynt kjenne på alt fra ryggvondt til grå hår, og kanskje en og annen påbegynnende leverflekk? Det hadde vært utrolig stort om akkurat DU tok turen, om du vil støtte opp, om du vil henge med oss, og om du vil bruke tiden slik over å sitte i sofaen hjemme. Jeg tok en prat med Rikard, frontfigur i SubTrees, og jeg fikk tak i et par av medlemmene i Omegashift, som for meg burde være en lett oppgave.

Vi snakker ikke nytt kapittel i det fantastiske Star Wars-universet, men om en metalvokalist som har tatt på seg oppgaven å delta i Nrk's musikkonkurranse Stjernekamp. De som har fulgt med på Heavymetal.no i årenes løp, kjenner nok til Martins fortid i det flotte bandet Shot At Dawn. Men hva gjør han nå? Hvorfor vil han på tv? Og hva vil han oppnå?

Det ble nesten ikke tur, men planen om å dra på lørdagen var plottet i kalenderen i lang tid og skulle gjennomføres. Kvelden før hadde jeg en konsert lokalt, se anmeldelse her på siden, så uansett hvor kjipt det var, og noen synes det var, at jeg ikke tok turen for å se tributebanda på Brynerockens tributedag på fredagen; jeg har bare så mye tid og penger :).

Vaktbua var åstedet for kveldens tokt, med releasekonsert for Arctic Heart. Med seg hadde de Hedmarkbandet Hollow Illusion, som er et skue i spilleglede og ekte dedikasjon

Festivalen går av stabelen i Haugesund i november, og teller flere gode artister. Nok til å trekke meg oppover fra Kristiansand. Jeg klemte meg vei gjennom fiberkablene og endte opp med å møte Svein Ringen på den andre siden. Sammen lagde vi en artikkel som informerer greit rundt arrangementet.

Fra Kiss beveger vi over til nok en av monstergruppene som har fulgt meg siden barnsbena, Judas Priest. Her er det mye uro i rekkene, fra min oppvekst med enkelte favoritter og skiver som ikke fant veien inn i hjerterota, til ungdomstid og voksenalder der noe henger igjen fortsatt, mens mye har blitt hørt og lagt i skuffen. Men jeg har aldri sluttet å være fan av bandet, hva de leverer av skiver har vært en annen ting. De som synes at alt er 100% får heller leve i sin egen verden.

Yngve og Tarjei A Heggernes vandrer gjennom bandets diskografi. Så langt er 12 skiver publisert.

Skiva bandet om med for en tid tilbake slo meg relativt hardt i bakken, den var hard og energisk, og jeg skrev blant annet "...det er såpass brutalt og hektisk at jeg nok vil dytte de opp i thrashens øvre sjikt, der det er rett før man tipper over i å spille for de enda tøffere gøtta."Ekstrem metal med andre ord. Jeg måtte jo sjekke innom bandet, og vokalist Bjørnar tok utfordringen.