Urkraften fra Bergen

av yngve

Bismarck 18 (2)Bergenserne leverte et ultratungt album for ikke så lenge side, 'Urkraft'. I min anmeldelse skrev jeg blant annet at "...jeg får mange vibber mot de yngre, nyere, banda som finner fotfeste med blysko, men det er en del 70's-sleng i noe av dette". Ble du nysgjerrig ligger det musikk i anmeldelsen, som du finner  HER Bandet har jeg kun sett en gang live, og de har ikke hengt på Heavymetal.no utover noen nyhetsflash, derfor var det på sin plass og trekke inn bassist og tekstforfatter Anders for litt info.

Begge bilder, fotograf:Vegard Fimland 

Bismarck@Facebook

Halla, og hjertelig velkommen til Heavymetal.no! Eller, skal jeg snu på det og si velkommen, skippe hjertelig og bare være gloomy? :). Er dere der at musikken speiler dere som personer? 

"He-he, nei, vi er ikke gloomy i den forstand. Det er mye doom, men lite gloom. Bismarck er et fantasiunivers og speiler hva vi synes er fett heller enn hva vi går rundt og føler på."

Bismarck, navnvalget vil jeg påstå kan framstå som åpenbart, vi snakker selvsagt om båten, ikke sant? Og hvorfor oppkalle seg etter Tysklands kraftigste/største krigsskip? Som eter det jeg husker ikke hadde noen forbindelse med norske begivenheter?

"Faktisk ikke skipet, men rikskansler Otto von Bismarck, som skipet er oppkalt etter. Det ligger ikke noen dypere mening i det enn at det klinger hardt, og er ikke ment som en hyllest til personen Bismarck, og i hvert fall ikke til naziskipet. At folk kan få mange slags assosiasjoner er bare kult, men vi må understreke fra tid til annen at det ikke er noe politisk eller ideologisk involvert her."

Bismarck 18Låtene på 'Urkraft' gikk, slik jeg opplevde, litt i hverandre. Det dreier seg mer om et sound og et uttrykk enn låter som skal på listene 😊 Jobber dere slik? At det er bandet, soundet, som skal representere Bismarck?

"Vi opererer jo i en nisjesjanger hvor monotoni er et ideal heller enn en uting. Kanskje alt koker ned til ren frustrasjon over det riffet som er så fett, så sinnsykt heavy, og som du skulle ønske aldri tok slutt, men som bare varer i fire takter; da tar du et sånt riff og spiller det om og om igjen, lenge, og høyt, til du bare glir i ett med det på en måte. Det er mange som ikke skjønner dette i det hele tatt, etter et par minutter utbryter at "...det er jo bare samme jævla riffet om og om igjen, hva er poenget?!" Men det er sånn vi jobber, alltid med utgangspunkt i et riff som vi gjentar og gjentar, så blir resten formet ganske spontant underveis. Vi tar opp jammene våre i øvingslokalet, og de beste resultatene ender opp som låter."

Dere er på Apollon Records, et relativt lite, nystartet selskap i Bergen. Hvordan ser dere for dere at bandet vil fungere her? Er det en steppingstone eller ser dere for dere at dette selskapet kan være riktig også på kommende utgivelser?

"Så langt har det fungert veldig greit, og vi hadde jo alt platen ute da vi signet med dem. Tilbudet de kom med passet oss veldig bra, og de gir oss jo en drahjelp vi sårt trengte. 

Det er lett å tenke at en ikke trenger plateselskap i dag, det var derfor vi ga ut platen selv uten å ha snakket med noen til å begynne med, men så viser det seg at du alt for lett drukner i mengden musikk der ute. Bare det å få folk til å høre på platen er kjempevanskelig når du ikke har noe annet å vise til. Kanskje spesielt for band som oss, som krever en del mer enn ti sekunder av oppmerksomheten din. Hva som skjer med fremtidige utgivelser er for tidlig å si, men det vi ønsker er noen som tror på det vi driver med og satser på oss. Det kan vel så gjerne være et lite, nystartet selskap."

Har dere vært ute og speidet etter nye samarbeidspartnere, være det seg management, bookingbyråer?

"Det er først nå i år det begynner å skje litt med oss, så vi er fremdeles veldig i startfasen. Hittil har vi gjort nesten alt selv, være seg booking, promo og sosiale medier, alt mulig egentlig. Men klart at vi trenger nok litt hjelp om det skal bli snakk om lengre utenlandsturnér og slikt. Vi tar det som det kommer."

Jeg ser dere har fått en del gode anmeldelser, hvordan var tankespinnet i forkant fra dere i bandet? Forventet dere bra anmeldelser? At dere visste at dere hadde gjort noe fett?

"Vi fikk positiv respons på det vi la ut på Soundcloud, Urørt etc., og konsertene våre, men det er helt andre forventninger til en ordentlig utgivelse. Platen er så og si helt egenprodusert og består delvis av innspillinger som egentlig skulle være til en demo. Vi hadde ikke en gang vokalist da vi først gikk i studio, heller ikke ferdige låter. Vi visste altså ikke hva det skulle bli til, så har vi over en ganske så lang periode spilt inn mer og spilt inn på nytt, kjøpt flere amper og fuzzpedaler, spilt inn enda mer, før vi til slutt fikk platen ferdigstilt i England.

Når du sitter oppi det på den måten blir du ganske sprø til slutt, du henger deg opp i all mulig slags detaljer, og hver minste lille filleting kan bli helt krise. Da er det lett å tenke det verste, og forvente alt annet enn bra mottakelse. Nå som vi har fått det litt mer på avstand kan vi stå inne for det vi har gjort, og noen av anmeldelsene har gått over all forventning. Det er jo utrolig kjekt!"

Hva er inspirasjonene? Jeg hører mer nytt enn gammelt kanskje, men vil gjerne ha det fra kilden :).

"Det er veldig mye rart, og til tross for at vi har hørt mye på Sabbath, er nok 90-tallet vel så viktig for oss som 70-tallet. Individuelt i bandet har vi en del forskjellig inspirasjon. Gitaristene er glade i Pink Floyd og den slags, jeg for min del har drevet med country/folk og psykedeliske ting før Bismarck, trommisen er kanskje mest på klassisk metal, mens vokalisten har bakgrunn fra mer progressive ting. I tillegg har vi en forkjærlighet for mange typer folkemusikk, fra amerikansk til tyrkisk, persisk og tuvansk, og det har vi også dratt med oss på platen med instrumenter som darbuka, zurna og Torstein sin strupesang. Og selvfølgelig har vi noen av de åpenbare også da, vi har hørt gjennom Dopesmoker nok til at vi sikkert kunne tatt alle 63 minuttene og 34 sekundene av den på sparket når som helst."

Bergen er en by hvor metalsenen har vært ganske stabilt fet og rikholdig i mange år. Er det fortsatt tilfelle? Eller er det fragmenter, losjer, klikker, innavl som regjerer der som i en del andre byer?

"Det er nok en del innavl, særlig blant de etablerte black metal-bandene, men det er en god del outsidere også. Vi er blant dem. Det at det blir mye rotasjon på de samme musikerne er jo for så vidt naturlig i en liten by som Bergen, så det er nok heller praktiske årsaker til det enn at man bevisst holder seg for seg selv."

Bismarck 18 (1)

Urkraft, hvilken kraft er dette? Er det the power of the clock? :)

"He-he, nei, den tvetydigheten har du på norsk, men opprinnelsen til tittelen er tysk. Det dukket opp i forbindelse med tekstforfattingen, men er mer et kraftord enn noenting annet. Vi har en type stream of consciousness-type tilnærming til det vi holder på med, og som med bandnavnet vårt er dette noe som bare dukket opp fra bakerst i bevisstheten på et tidspunkt. Det resonnerer tilsynelatende bra hos lytterne da, som var det vi håpet på!"

Dere har holdt på en liten stund, hva har dere gjort før denne? Mange konserter, samleskiver, festivaler? Demoer?

"Tja, det kommer an på hvordan man ser på det. Vi dukket ikke opp i offentligheten før i 2016, da vi ga ut Iron Kingdom-singelen, og har egentlig bare gjort noen sporadiske spillejobber og jobbet med platen vår siden. Arbeidet med platen har vært en ganske stor aktivitet i seg selv, særlig for oss som har jobber og familier ved siden av, og kostbar ikke minst. Det er først nå når vi har platen ute at det gir ordentlig mening for oss å reise rundt og promotere oss selv."

Det er vel ikke helt lett å oppfatte tekster hos band som Bismarck, hva legger dere inn av temaer og innhold på lyrikksiden?

"Jeg og gitarist Trygve møttes på Universitetet i Bergen, hvor vi begge tok et kurs i religionsvitenskap om vestlig esoterisme, så du kan si at det var ganske gitt hva tematikken skulle bli da vi startet band, ha-ha!

Urkraft er tekstene basert rundt en fiktiv esoterisk eskatologi, som er løst inspirert av disse tingene vi studerte: okkult tankegods fra 1800- og tidlig 1900-tallet. Fiktiv er viktig å understreke, som jeg nevnte innledningsvis er Bismarck et fantasiunivers, men vi låner fra fritt fra historien.

Mye av tekstforfattingen foregår spontant på samme vis som musikken, det er ord og strofer som kommer til meg når vi spiller, veldig ofte med utgangspunkt i rytmikken i Torstein sin improviserte vokal. Så renskrives tekstene naturligvis, men det er mye stream of consciousness involvert, så det er rom for fortolkning kan du si. Om en får med seg hva som blir sunget da, he-he. Som tekstforfatter hører jeg hvert ord klart som dagen, men har forstått at det ikke er like enkelt for andre."

Da skyver vi den siste jorden ned i det svarte hullet, og takker for at dere hang her på Heavymetal.no. Har dere noen siste ord, oppfordringer, hat/elsk-meldinger? 

"Takk for intervjuet! Vi har ikke så mye mer å tilføye enn at vi håper at folk sjekker ut musikken vår og unner seg det fysiske formatet om man liker det man hører."