Selskap: Private

Release: 2020

Thrash med grind, tekniske vrier og energi.

Det er oppskriften Primes har å tilby, og det er en hard tur å henge med. Ikke at det er så überekstremt, men det skjer noe hele tiden, det er mye argh og vræl, og det er hele veien brekk og overganger, riffknekk og andre rariteter, som samlet pøser ut med intrikat extrem thrash. 

Primes@Facebook

Det er Jon, som vi kjenner som tidligere vokalist i Hüsmännsköst, som driver Primes. I en nyhet jeg hadde skrev jeg at han har moderert seg i forhold til sitt forrige band, men det er allikevel en del å hente på fråde og skum.

Det er trommemaskin, og det er slik jeg har skjønt det, et enmannsprosjekt. Slikt sett er det imponerende, uten at jeg altså vet 100%. 

Jeg likte dette, selv om jeg ikke er en som ligger og vrir meg i ekstase på gulvet av grind og glasskårvold på plate, er Primes en behersket utgave, med en hel del teknisk thrash innabords. Men ja, det er der oppe i ytterkanten av det jeg hører på av intensitet. Av og til tenker jeg litt Coroner på speed, hvor man har dynket det hele i en hel del aggresjon og hurtighet. Preferansene mine i den sprø og energiske extremmetallen er limitert, men jeg trekker fram det jeg kjenner til, thrashen. Det skinner gjennom at Primes her leker seg med en del detaljer og riff som ikke bare er rett fram vold. 

Favoritt? Knowledge Unbounded. Soloer og en del av rytmikken her var virkelig kul.

Og jeg tror, at om du som kanskje ikke holder ut mer enn et par minutter, om enn det, fordi det er såpass hardt, prøver litt til med et åpent sinn, kommer det mange brikker på plass. Det er svært mye tøft her om man klarer å se forbi elementene man kanskje skremmes av.

7,5/10

Tracklist:

1. Pendulum
2. Modern Midas
3. Transmogrified 
4. Knowledge Unbounded