Selskap: Dark Essence

Release: 05.05.23

Trønderne frister med dikt og folkrock.

Lumsk@Bandcamp

Joda, det ble en ok tur sammen med de fremmede tonene. Jeg var litt avventende når promoen dukket opp, og den har ligget lenge, blitt spilt her og der, og ikke hastet på noen måte. Jeg var redd for at bandet hadde gått for soft, dratt mer mot de mykere kantene de lekte med sist de var aktuelle. 

Fremmede Toner ligger ikke så langt unna Det Vilde Kor, selv om det er lenge siden jeg har hørt den, men jeg føler ikke at de har snublet inn i en annen gate. Balansen mellom det rolige og det harde får skiva godt i havn, og låter som Det Døde Barn synes jeg virkelig viser Lumsk fra sin beste side. Og når de følger opp med den smått progressive En Harmoni, har de tatt et bra valg. De etablerer albumet og forteller lytteren at de ikke har glemt hvor de kommer fra.

Og ja, mye her ligger der Gåte ligger, det er vel ikke en sjokkerende påstand. Som Gåte er Lumsk akkurat passe rocka, litt metal, mye folkrock, men Lumsk har fortsatt denne litt særegne identiteten sin.

Jeg liker produksjonen, den er faktisk veldig bra. Detaljer er tydelige, miksen er bra, trøkket er der (og ikke for mye eller for lite, selv om jeg kunne tenkt meg litt mer fremtredende gitarer noen ganger). Vokalproduksjonen, selvsagt kraftig hjulpet av en utrolig klar og proff vokal, er tidvis helt enorm! Så ren, så tydelig, så bra diksjon, basically ingenting å utsette på framføringen. Det hadde ikke gjort meg noe om vokalen hadde tatt mer av, men det kler låtene at det holdes litt på det jevne og er kontrollert. Hør på Under Linden, der stemmen og den akustiske gitaren virkelig skinner. Når de trøkker på med tangenter og progdriv på denne sangen smelter jeg, det er da jeg skjønner at bandet har vært savnet. Og vokalen 03:19 og ut litt, mamma, og der drivet tar det videre minner litt om Anekdoten. Det var i øyeblikkene jeg her har vært innom som trakk karakteren opp et halvpoeng.

Lumsk@Facebook

På en måte er dette en skive som framstår som forfriskende i 2023. Det har gått noen år, det er ikke så mange band i denne sjangeren, og det har ikke vært spesielt mange siden sist heller. Vel har mange metalband tilkommet i de siste 10-15 årene, som leker med folketoner og -instrumenter, men ikke som Lumsk. At Lumsk ikke går all in på metallen, at de leker seg med rock og flørter med litt prog og hardrock, kan kanskje gjøre at de ikke vil velte seg rundt i metalmedier, men samtidig har de et bredere publikum å sikte mot. Det skal bli spennende å se om og hva som skjer med Lumsk i 2023.

Skiva består av tolv spor, hvor det er de samme låtene i to språkdrakter. Seks spor framføres på norsk, fem av de kommer så i tysk versjon, mens den siste er engelsk. Jeg holder en knapp på at det er når det synges på morsmålet det låter best. 

Og skiva er fiffig, for selv om tracklisten er parvis lagt, på tysk og norsk, og engelsk, er ikke låtversjonene like. Det er små vrier, på noe bytter man mellom kvinnelig og mannlig vokal etc. En fiffig sak altså. Og det oppdaget jeg ikke før det hadde gått en tid. Etter denne oppdagelsen fikk skiva nytt liv her. På samme tid irriterte det meg, haha, for det ble en besettelse å gå fram og tilbake og sjekke hva som var forskjellig, men jeg måtte gi opp.

Tekstene er basert på André Bjerkes oversettelser av kjente europeiske diktere. På forrige skive var det jo Knut Hamsun som lå til grunn for det lyriske innholdet. Hva med kongen neste gang? Jacob Sande?

8/10

Tracklist:

1. Det Døde Barn
2. En Harmoni 
3. Avskjed
4. Under Linden
5. Fiolen 
6. Dagen Er Endt
7. Das Tote Kind
8. A Match 
9. Abschied
10. Under Der Linden
11. Das Veilchen
12. The Day Is Done