Karmøygeddon 24 Tonsofrock-2024-heavymetalno-500x80

Jernverket ruster bort

av yngve

Jernverket 21 Fotograf Kenneth Sporsheim

Alle bilder, fotograf: Kenneth B. Sporsheim

Som kjent valgte Helle å legge ned podcasten Jernverket slik vi kjenner det pr i dag, en av ikke så altfor mange norske kanaler som fronter metal og hardrock. Da snakker jeg om de som er stabile, over tid, de som ikke bare hiver seg på og slutter når stormen river eller trender endres. Jeg har nevnt og dekket det Helle har drevet på med siden hun begynte, og har fulgt med såpass at jeg vet det blir et tomrom når Jernverket ikke blir å høre som vanlig.

I årene du har drevet på, og hvor Heavymetal.no en gang for mange år siden promoterte oppstarten din husker jeg, hva står som det kuleste? Ikke nødvendigvis spesifikke intervjuer, men det du vil savne med å være frontkvinne med Jernverket?

"Det er litt tidlig å si, men jeg vil nok savne praten. Ikke nødvendigvis intervjudelen, men det å ha fortrolige samtaler med artistene før og etter konsertene. Hvis jeg skriver bok en dag kommer jeg aldri til å avsløre det de har fortalt meg privat. Det er våre hemmeligheter og ikke noe allmennheten får vite om.

Men for å trekke frem én spesifikk hendelse: Det var veldig gøy å vise Repulsion rundt i Oslo. Konsertbooker Priscila (Proxy Management/Septic Order) hadde ikke tid til å ta seg av dem, så hun ringte meg og spurte om jeg ikke kunne ta dem med ut. Selvsagt! svarte jeg, og hentet dem på hotellet. Det styrtregnet store deler av dagen, men vi trasket rundt i byen og lekte turister likevel. Om kvelden skulle vi se Nifelheim Betong. Vi hadde ikke spist, og det begynte å haste å finne en restaurant. Vi hadde ikke tid til å sette oss et ordentlig sted, så det ble burger og pommes på McDonald’s Majorstuen. Akkurat det burde jeg ha planlagt litt bedre, men bandet var strålende fornøyd.

Dagen etter spilte de på BLÅ sammen med Obliteration og Vampire. Jeg ble rørt da Repulsion dediserte en låt til meg som takk for opplegget. Jeg holder fortsatt kontakten med Matt Olivo. Satser på en ny McDonald’s-tur dersom vi sees igjen.

Ellers kommer det nok også til å merkes på lommeboka hvis jeg skal gå på like mange konserter som før. Det er i grunnen ganske deilig å være kjendis, hahaha, men det spørs om det er så mange som inviterer meg på nachspiel nå."

Du sier at gnisten er borte, hvordan var det å oppdage det? En ting er at motivasjonen går i bølger, som er min hverdag, men når gnisten blir borte?

"Det skjer gradvis, gjerne over flere år. Jeg er laget sånn at jeg fortsetter å stå på og levere, selv om jeg egentlig bare vil sove. Men da jeg merket at det tok lengre og lengre tid å redigere episodene, at jeg kviet meg for å publisere innlegg i sosiale medier og verken orket å svare på epost eller trekke vinnere i konkurranser, forstod jeg at jeg måtte ta grep."

Vil episodene bli liggende, at du bevarer de på nett? Eller forsvinner de etter en tid?

"Ja, de blir liggende. Podplay ville gjerne videreføre avtalen. Dersom det en dag skulle ta slutt, kommer jeg til å bruke hjemmesiden min  som vertstjeneste. Jeg skal jo, som nevnt, fortsette å lage liveshow iblant. Det skal selvsagt publiseres som egne episoder i etterkant."

Mange av de sedvanlige måtene å drive promotering på har blitt borte, aviser, blader, radio, folk endrer vaner. Har noe av denne endringen gjort sitt til at du valgte å hoppe av? Man har jo en annen drive nå, mye må skje hele tiden, holde  på oppmerksomheten, det er stressende for mange, og spesielt for de som,  host, ikke er så ynge lengre :).

"Ja. Det evinnelige jaget om å publisere noe hver eneste dag er slitsomt. Hvis du skal lage godt innhold for flere ulike plattformer krever det svært mye av deg. I tillegg er det demotiverende å se at kun et fåtall av følgerne faktisk ser, liker eller kommenterer innleggene. Det føles nytteløst å bruke så mye tid på noe ingen legger merke til.

Facebook og Instagram har endret seg mye siden jeg begynte. Det forventes at alle merkevarer skal pøse ut penger for så å dukke opp som reklame hos målgruppen. Mye av det sosiale og spontane har blitt borte. Jeg prøvde meg på YouTube, men det var nok et tidssluk. Snapchat og TikTok er det bare å glemme. Jeg må innrømme at jeg savner de gamle diskusjonsforumene nå.

Som nisjejournalist har jeg også lagt merke til at massemediene ikke er interessert i å omtale det som er for de få. I løpet av de siste ti årene har mengden og kvaliteten på musikkjournalistikken blitt kraftig forringet i alle kanaler – med unntak av i podkastformatet. Der er det derimot så mange aktører at det er vanskelig å slå gjennom hvis du ikke er kjendis eller unik. Tidligere var det mulig å få en notis i avisen eller et par kroner for en obskur anmeldelse. Det skjer ikke nå. Jeg vil leve i den virkelige verden. Det er mer enn nok skjermtid i hverdagen vår."

Jeg ønsker deg lykke til Helle, det er leit å ha vært så lenge i bransjen at jeg har sett så mange bedrifter forsvinne, men av mange er Jernverket og deg noe jeg vil savne. En fargerik dame som på alle måter hadde noe å tilføre, mye fordi du ikke tråkket i den typiske løypa i valg av artister.

"Takk for det! Jeg forsvinner dog ikke helt. Det blir liveshow og DJ-sett i ny og ne. Kanskje jeg skal skrive litt. Og hvis noen trenger en metalekspert i en eller annen sammenheng, er det bare å sende meg en e-m@il ."

***

Nyhet fra 12.05.21:

Jernverket 2021 Hm 500x80

Helle har tatt avgjørelsen om å legge ned podcasten.

Hun forteller i en pressemelding at Jernverket slik vi kjenner det pr. nå, legges ned. Det vil bli en parade med programmer opp mot avslutningen, som er 2. juli:

  • 14. mai Vreid
  • 21. mai Junipher Greene
  • 28. mai Morbus Chron
  • 4. juni Ranger
  • 11. juni Repulsion
  • 18. juni Linn Halvorsrød/Påskeaften 1996
  • 25. juni Natur
  • 2. juli Svartalv/Destroyer

Hun sier at hun vurderte å slutte allerede tilbake i 2018, når "...Jernverket gikk fra radioprogram til podkast", men at hun ikke klarte det. At mye av identiteten hennes var knyttet til dette, og basert på at hun hadde holdt på lenge, gjorde at 2018 ikke ble året det ble trukket sluttstrek. Også frykten av å bli glemt lå til grunn for avgjørelsen den gang. "Følelsen av å bli sett på som irrelevant var skremmende."

"Det er ikke riktig å drive videre av plikt" forteller hun, og det er korrekt. Om hjertet og gnist mangler, er det på tide å la toget gå og slappe av på perrongen litt. Men hvem vet, mulig ser vi henne aktiv innen musikkscenen i framtiden? 

Full pressemelding og et par innspill fra Helle kommer her på Heavymetal.no når alt er klart. I mellomtiden kan du jo sjekke ut hva det hele handler om? Trykk HER og hør.