Karmøygeddon 24 Tonsofrock-2024-heavymetalno-500x80

Bestialord "Black Mass Wedding"

av steinar selstø

Bestial Lord 19Selskap: Grimm

Release: 20.06.19

Det er sikkert noen som vil fatte interesse i en link til Manilla Road. I Bestialords besetning finner man nemlig en viss Mark Anderson, som spilte på to Manilla Road-skiver for knappe 20 år siden.

Bestialord@Facebook

En link til kultheltene betyr dog ingen verdens ting for kvaliteten. Selvsagt ikke. Bestialord leverer ikke spesielt overbevisende eller minneverdige saker med dette andrealbumet. Førsteinntrykket av skiva var ytterst negativt. Låtene har riktignok satt seg bedre etter hvert, det finnes en del plusser i margen her også, men ikke tilstrekkelig til at skiva vil bli spilt jevnlig. 

Stilmessig plasserer man seg ikke umiddelbart i en åpenbar bås. Ord som doom, thrash, death og black er blitt benyttet i anmeldelser rundt omkring, og bredden i begreper vitner om at Bestialord er varierte. Et par ting er uansett sikkert når først disse sjangrene er nevnt. Dette er milevis unna de musikalske uttrykkene som oftest forbindes med black, thrash og death. En miks hovedsakelig bestående av klassisk doom og heavy metal er mest dekkende. Legg til at det er mye satan i tekstene og en lettere uggen atmosfære, og du har årsaken til at black metal og old school nevnes i forbindelse med albumet. 

Mesteparten av materialet foregår i midtempo. Låtene bygges rundt riffene, og vokalen er i tillegg svært markant i lydbildet. Stemmen er en slags grov og mørk variant som ikke er imponerende. Den er ikke direkte svak, men ensformig utført og regelrett enerverende allerede etter kort tid. Den dominerer i for stor grad. Riffmaterialet byr på sin side på en god del kult og må anses som en av plussene. Selve låtene er tydelige i struktur og har lett gjenkjennelige refreng og kurante overganger. Krydrer gjør man i form av spredte samples. 

Produksjonen, gjort i et studio i Kansas, er organisk og levende. I utgangspunktet en god greie, men man kommer ikke i mål og helheten ville nok vært løftet flere hakk med mer kledelig lyd. Den spinkelt låtende gitarsoloen i Magna Mater eksemplifiserer tydelig.   

4/10

Tracklist:

  1. Back Mass Wedding
  2. Coven of the Dead
  3. This World My Tomb
  4. Magna Mater
  5. Dr. Phibes
  6. Vengeance Needs Blood
  7. Writhe with Serpents
  8. Now It Begins