Selskap: Dark Essence

Release: 06.12.19

Bandnavnet røper ikke umiddelbart stil i dette tilfellet, og det er jo alltids litt artig. 

 Ukrainernes andre album er en sak som er vel verdt å finkjemme. Medlemmene har fartstid fra blant annet Drudkh, men her er vi i death metal-land. En ganske særegen variant selv om den på sett og vis, paradoksalt nok, kan kalles tidstypisk. Man føyer seg nemlig pent inn i rekken av band der det er mørkt og dystert som pokker, og der atmosfære står høyt på agendaen. Uante mengder death metal-band, med tilnærmet anonymiserte bandmedlemmer og lyriske betraktninger rundt okkultisme, mystisisme og beslektede temaer, har poppet opp med sin mer seriøse pakke enn blod og gørr-banda. Samtidig har man altså en egenart i det musikalske uttrykket sitt som gjør at Rattenfänger skiller seg ut fra denne uante mengden. 

Etter en intro med blant annet kirkeklokker smeller Materia Prima i gang med tung, lettere groovy rytmikk samt en grom og dyp vokal. Låta faller umiddelbart i smak. Den er annerledes og viser bandets evner som låtskrivere. Keyboardet underbygger stemninga flott og tilfører den ellers nokså monotone låta en ekstra dimensjon. For øvrig ruller og durer låta i vei uten at innholdet egentlig er så imponerende. Verken riff eller det lille snevet av melodi er egnet til å framkalle lovord. Det er selve låta som er essensen. Bandet vet utmerket godt hvordan de ulike partiene skal snekres sammen, når det er på tide med et temposkifte, når keyboardet må tre inn eller når trommetakten skal endres. Samtidig sitter overgangene veldig godt. Det er på disse tingene Rattenfänger scorer sine poeng, ved siden av den tiltalende mørke og klamme atmosfæren.

Generelt er albumfølelsen unektelig veldig sterkt til stede. Sella Stercoraria kan eksemplifisere. Den kontrastfylte låta består i stor grad av death/doom før den avsluttes som den starter, med oppskrudd tempo i en kakofoni av metal. Ukrainerne binder så det hele godt sammen ved å bruke enkle samples i avslutningen av nevnte Sella stercoraria før disse lydene også følger de første sekundene av De Blasphemia in Latina Vulgaris. Totalt sett føles Geisslerlieder som et stykke musikk som henger ytterst godt sammen. Hadde det haglet med kremriff, ville skiva vært pur klasse. 

7/10

Tracklist:

1. De Laude Flagellorum
2. Materia Prima
3. Pestarzt
4. Les bons hommes
5. Sella Stercoraria
6. De Blasphemia in Latina Vulgaris
7. Funis Coronat Opus