Tonsofrock-2024-heavymetalno-500x80

Coffin Lust "Manifestation of Inner Darkness"

av rune stordahl

A3099091594 16Selskap: Hells Headbangers

Release: 13.05.2016

Dødsmetall på det jevne fra Australia.

Bandet ble grunnlagt i 2010 med det formål om å kreere Death Metal slik det ble gjort i perioden 87-92. Om de fortsatt jobber ut fra det premisset er jeg ikke helt sikker på. Det er iallfall ikke noe som er overtydelig til stede på Manifestation of Inner Darkness. I presseskrivet hevdes det at skiva is an album of pure, unwavering death metal devoid of trends and status quo og det utsagnet treffer det musikalske innholdet bedre etter mitt syn. Men når det er sagt, er det ikke mye undergrunnsmetall fra Sverige anno 1990-91 man skal høre før man skjønner hvor Coffin Lust har hentet inspirasjon til sin mellomtonedominerte gitarvreng fra. Åpningssporet gir meg dog vibber til Brutality, men utover det står skiva fint for seg selv og blir på ingen måte en detektivtime av typen «Gjett hvor vi har hentet dette riffet fra».

I hovedsak er det seige og groovy ting de byr på, selv om det er god variasjon i både tempo og intensitet. Grunnmuren til bandet er tremolo-baserte riff i halftime med småbreial attitude, som tidvis også drypper av thrash-estetikk. De byr innimellom på mer streite takter, samt noen få mer stakkato og krøkkete riff, men det er når både gitar og basstrommer durer avgårde på sekstendelene at bandet svinger som best og lokker frem rockefoten.

Vokalen er av den småsurklete og grumsete typen med litt fres, som jeg først og fremst forbinder med Blackened Death Metal-scenen. Altså ingen knirkete Chuck, ingen ropete L-G Petrov eller jordskjelvrumlende Rahmer å spore her. Heldigvis, vil jeg legge til, for stemmeføringen til Coffin Lust er en god match til musikken deres.

Coffin Lust@Facebook

For min del blir nok ikke skiva å finne på noen årsbesteliste for 2016, uten at det betyr at Coffin Lust ikke falt i smak. Timene i lag med debuten deres har absolutt vært fornøyelige nok, men sett opp mot andre utgivelser innenfor genren har den ikke vekket samme tørst etter mer. Og det er ofte en god indikasjon på skiver som er verdt å fotfølge videre, så der kommer altså duoen til kort.

6/10

Tracklist:

  1. Excoriation of Morality
  2.  Beyond Redemption
  3.  Mass Extinction
  4.  Chaos Absolute
  5.  Swarming Black Inferno
  6.  Damnation Bringer
  7.  Prophecy of Malevolence
  8.  Manifestation of Inner Darkness