Det er nå 2 år siden det ble tradisjonen å legge inn en vinterlig Bergenstur i timeplanen. Tre utgaver av Blastfest har siden 2014 blitt konsumert og fordøyd av flere tusen begeistrede publikummere fra inn- og utland. Det sier seg selv at dersom neste års programmering lever opp til forventningene, vil den berømmelige Bergensturen gjentas atter en gang i 2017.

Opp i ræva og litt til venstre, var ikke dette en feit livepakke? Black Diamond, arrangør, leide Kick og tok med det en sjanse, for man vet aldri om folk kommer, og mandag i vinterferien? Men du verden, det ble kanon! Plenty med folk, knall stemning og to band som på hver sin måte hyllet metallen og hvor begge er blant byggesteinene i grunnmuren til vår kjære musikksjanger.

I Kristiansand har vi en herlig greie, hvor det bugner av signerte gitarer fra mindre og store stjerner, hvor atmosfæren er uklanderlig metal og hardrock, og hvor man alltid har noe å se på og snakke om.

Turen fra Kristiansand til Oslo var ok den, toget gikk og gikk, skinnegangen er like drøy som vanlig, men man kommer da fram. Det som IKKE var kult, var at jeg i det øyeblikket jeg satte meg ned og fant plassen, oppdaget at hodetelefonene var glemt hjemme. Sett dere inn i DET scenarioet folkens.

Befouled har vi vært innom flere ganger her på Heavymetal.no, og dødsmetallen, som er skodd på en tidlig 90-tallslest, er svært velfungerende. Dette intervjuet ble gjort før de skilte lag med vokalist Jørgen, samtidig som jeg vet at de er godt i gang med innspilling av skive, derfor er det nok ikke siste gang vi hører fra denne gjengen her på siden. Men, trå på fuzzpedalen, hent den ekstra basstromma og sørg for en skål til alt som kommer opp når vokalisten setter igang, Befould is in tha houze!

Når man leser litt på nett, om bandets comeback og ny vokalist, er det ikke stort å finne om denne karen, Corey, eller Kåre Andrè om du vil. Når de fleste trodde bandet skulle hanke inn en av de gamle strengebenderne, falt valget på en relativt ukjent kar, og da må selvsagt Heavymetal.no kjøre på og presentere. Fotnote på at Corey og bandet blir å finne på Blastfest i neste uke er herved skriblet ned.

Lucid Dreams planker klassisk hardrock, hverken mer eller mindre, pluss en liten smak av metal. Bandet har holdt det gående en tid, og gjør det ganske greit etter det jeg plukker opp av feedback. I min anmeldelse av skiva skrev jeg blant annet "...det er hint av Dio, Purple, litt tidlig power type Helloween, men Lucid Dreams har ingen sterke referanser, ikke sterke nok til at man kan henge de på en spesifikk knagg." Da har du kanskje fått en anelse på hvor vi befinner oss stilmessig, og vi lar Rune svare på spørsmålene jeg hadde på blokka.

Når jeg anmeldte skiva til bandet, som kom rett før jul i fjor, skrev jeg blant annet at "...det Arkentype fikser så bra, er at de holder en hårfin balanse mellom å være harde og ikke, og den balansen synes jeg de holder hele skiva gjennom." Med det vet du hvor det bærer, det dreier seg om moderne metal, med grooves, samplinger, tangenter, variert kost, alt framført av et knippe kraftig flinke musikere. Nå har bandet hatt skiva ute en tid, og de har vært på turne, som ikke gikk som det skulle:alt dette og litt til om du henger deg på intervjuet, som teller tre av fire medlemmer, utrolig kult!

"Bandet trekker inn referanser fra eldre progband, hvor både produksjon og framføring understreker dette. Er du fan av progressiv rock fra 70-tallet, dekaden som ga deg meg, og liker litt skogfeel, litt mørk og snirklete prog." Det skrev jeg i en artikkel som kom online i fjor, og etter at jeg fikk høre kassetten/låtene på den selvtitulerte utgivelsen, var jeg solgt. Jeg dro inn bandet for en prat, og her er et band som jeg tipper ikke bryr seg pæra om at intervjuet ble liggende litt, for her snakker vi om musikk uten datostempel.

Så var det på tide å røske litt i øregangene og frese inn litt Motörheadmateriale. Vestlendingene i tributebandet Ovërhead var på besøk i sørlandshovedstaden, og det var det mange som hadde fått med seg.
Jeg fikk tips i forkant at de skulle på scenen 23:00, men når jeg ankom rett før elleve, var de allerede i gang. Jeg tror ikke jeg gikk glipp av så mye, og uansett tok det kun minutter før jeg var inne i grooven og digga.