Befouled har vi vært innom flere ganger her på Heavymetal.no, og dødsmetallen, som er skodd på en tidlig 90-tallslest, er svært velfungerende. Dette intervjuet ble gjort før de skilte lag med vokalist Jørgen, samtidig som jeg vet at de er godt i gang med innspilling av skive, derfor er det nok ikke siste gang vi hører fra denne gjengen her på siden. Men, trå på fuzzpedalen, hent den ekstra basstromma og sørg for en skål til alt som kommer opp når vokalisten setter igang, Befould is in tha houze!

Når man leser litt på nett, om bandets comeback og ny vokalist, er det ikke stort å finne om denne karen, Corey, eller Kåre Andrè om du vil. Når de fleste trodde bandet skulle hanke inn en av de gamle strengebenderne, falt valget på en relativt ukjent kar, og da må selvsagt Heavymetal.no kjøre på og presentere. Fotnote på at Corey og bandet blir å finne på Blastfest i neste uke er herved skriblet ned.

Lucid Dreams planker klassisk hardrock, hverken mer eller mindre, pluss en liten smak av metal. Bandet har holdt det gående en tid, og gjør det ganske greit etter det jeg plukker opp av feedback. I min anmeldelse av skiva skrev jeg blant annet "...det er hint av Dio, Purple, litt tidlig power type Helloween, men Lucid Dreams har ingen sterke referanser, ikke sterke nok til at man kan henge de på en spesifikk knagg." Da har du kanskje fått en anelse på hvor vi befinner oss stilmessig, og vi lar Rune svare på spørsmålene jeg hadde på blokka.

Når jeg anmeldte skiva til bandet, som kom rett før jul i fjor, skrev jeg blant annet at "...det Arkentype fikser så bra, er at de holder en hårfin balanse mellom å være harde og ikke, og den balansen synes jeg de holder hele skiva gjennom." Med det vet du hvor det bærer, det dreier seg om moderne metal, med grooves, samplinger, tangenter, variert kost, alt framført av et knippe kraftig flinke musikere. Nå har bandet hatt skiva ute en tid, og de har vært på turne, som ikke gikk som det skulle:alt dette og litt til om du henger deg på intervjuet, som teller tre av fire medlemmer, utrolig kult!

"Bandet trekker inn referanser fra eldre progband, hvor både produksjon og framføring understreker dette. Er du fan av progressiv rock fra 70-tallet, dekaden som ga deg meg, og liker litt skogfeel, litt mørk og snirklete prog." Det skrev jeg i en artikkel som kom online i fjor, og etter at jeg fikk høre kassetten/låtene på den selvtitulerte utgivelsen, var jeg solgt. Jeg dro inn bandet for en prat, og her er et band som jeg tipper ikke bryr seg pæra om at intervjuet ble liggende litt, for her snakker vi om musikk uten datostempel.

Så var det på tide å røske litt i øregangene og frese inn litt Motörheadmateriale. Vestlendingene i tributebandet Ovërhead var på besøk i sørlandshovedstaden, og det var det mange som hadde fått med seg.
Jeg fikk tips i forkant at de skulle på scenen 23:00, men når jeg ankom rett før elleve, var de allerede i gang. Jeg tror ikke jeg gikk glipp av så mye, og uansett tok det kun minutter før jeg var inne i grooven og digga.

I midten av mars stiller Motörhead-tributebandet Ovërhead, godt kjent her på Heavymetal.no, på scenen samme med ingen ringere enn Motörhead-gitarist Phil Campbell. Storlien er, om jeg husker korrekt fra mine yngre år, et vinterferie-sted rett over grensa, i Sverige. Dette bør du få med deg om du hegner i nærheten. Jeg måtte jo bare trekke litt i Håvard Hommeland og få litt story på dette.

Bandet har gjort en hel del siden dette intervjuet ble gjennomført, blant annet en del konserter, og video - og en ep visstnok. Men vi har fortsatt fokus på andreskiva, 'Echosphere', som viste seg å være en trivelig og tung affære. Som seg hør og bør når vi snakker om stoner :). Jeg fikk den alltid så kjekke karen Ståle i motsatt ende av intervjuet, og vi kjører på i full tempo, selv om det kanskje ikke passer musikken så bra :)

En ildsjel og hardtarbeidene metalmaur som Yngve@Blastfest er det umulig å overse, om du vil eller ei. Karen fyrer av skudd i alle retninger, tunge skudd, svarte skudd, og når det gjelder mengden band og omfang på Blasfest, er det tydelig at han har gravd godt i arsenalet og trukket fram mitraljøsen. Jeg fisket inn festivalgeneralen (og growlemaskin i Blood Red Throne) for å sjekke litt hva som ligger til grunn for årets norske konsept, og en hel del til.

Trønderne i Shotgun Rodeo planker thrash, og jeg siterer anmeldelsene jeg gjorde av sisteskiva: "Dette er thrash type sent 90-tall med 2015-ånd, ungt blod som jobber i gammel kropp." Jeg har fulgt bandet en tid, tilbake til når de slapp demoer, da er det svært fett å kunne følge opp og se hva som har skjedd, og prøve å ha et fugleperspektiv på det jeg til nå har gjort. Jeg fikk med meg vokalisten, Nino, og gitarist Don, sammen freser vi gjennom et informativt intervju, og om du leser dette vil du kanskje bli fristet il å sjekke de ut nærmere :).