Oslos nye platebutikk, Katakombene, åpnet for ikke så lenge siden. Her snakker vi fysisk format, folk bak disken som kan faget og som kan imøtekomme spørsmål og være behjelpelig - dere husker det? Mennesker som deler den samme forkjærligheten for musikk og som ikke starter butikk for å, vel, starte butikk? Penger i omløp må naturligvis til for at alt skal gå rundt, men nisjesjapper som dette har eiere og ansatte som muligens hadde stått der uten lønn hadde situasjonen blitt prekær. Jeg tok en prat med Jørgen, her er resultatet:

For en tid tilbake kom jeg over Scars, et band som hadde linker til Witchhammer og Mecalimb, begge band som var mer enn nok til å trekke de inn her på Heavymetal.no. Jeg tok en prat med Ole, bandets vokalist/gitarist.

Nå skal jeg medgi at intervjuet har ligget en tid i kø, det kom inn litt sent. Men skive er skive, dame er dame og datostempling suger som kjent i min bok. Vi kjører på, tar godt imot den blonde vestlendingen og fyrer av et, ifølge henne selv, inspirerende intervju. Musikalsk er fokuset sisteskiva til madamen, 'Vervain'.

Lodd stakk innom og oppdaterte oss fra turen de er på i Usa akkurat nå, det setter vi stor pris på!!!

Duoen Byrdi debuterte på tampen av fjoråret, og det gjorde de vel. 'Eventyr' kan være vel verdt en sjekk om du har lyst på noe litt annet enn streit metal, og med en flott vinyl ute på eget selskap har man muligheten til å lytte til bandet i et fornuftig format. Nash Rothanburg og Jørn Øyhus gir oss et lite innblikk i Byrdis verden.

Festivalens andre dag begynte veldig bra; greit med søvn, god frokost. Foruten litt ball med betaling og dobbeltrekk av rom, opplevde jeg ikke noe krøll denne helgen. Denne dagen, av diverse grunner, ble ikke lillescenen besøkt. Jeg vil tro ihvertfall Backstreet Girls hadde plenty av folk, det har det vært de siste årene, og jeg har neste gitt opp å se noe som helst - det er litt meningsløst å stå klemt i en mengde og ikke se annet enn Mullers hode :).

For ellevte gang siktet jeg mot Karmøygeddon, i år var det som kjent gjennomført en flytteprosess; fra Haugesund tilbake til utgangspunktet i Kopervik på Karmøy. I år var første gang jeg skulle kjøre selv, faktisk, og de som kjenner meg vet at jeg ikke er helt på stell med lange turer og å ha fire hjul under meg. Men, meg og mine knakende bra reisekompiser havnet på hotellet til slutt, og fant veien ned til festivalplassen uten problemer.

Det er sjelden jeg klarer å time en anmeldelse og et intervju så bra som dette, for begge deler er å finne på forsiden når du leser dette :): Jon og Cognition har snublende klatret oppover, med flere utgivelser bak seg, og med denne siste, 'The Spiral Of Deception', synes jeg jammen at bandet fortjener en klapp , for dette var et sjumils-steg! Jeg grep fatt i Jon, spikret noen spørsmål opp på tavla og forlangte svar - her er resultatet:

Trønderne i Manes har jeg fulgt lenge, helt siden Torstein stakk til med den geniale 'Vilosophe' under Southern Discomfort i 2003. Jeg har vært så heldig å få sett bandet en del live, og jeg har hatt glede av musikken hjemme. Det er trygt å si at Manes har preget mitt musikkliv en hel del. Samtidig må man jo si at Manes ikke er for alle, det er sedat, merkelig, uforutsigbart, tidvis innesluttet, men alltid spennende, utforskende og annerledes. Jeg fikk fatt i Torstein og pælma et knippe spørsmål mot ham, her er resultatet.

Jeg avslørte i min anmeldelse av bandets siste skiva t jeg ikke rangerte de på topphylla, men at de var et band som absolutt har noe å komme med. Jeg skrev blant annet at "...Musikken er tuftet på klassisk metal, og litt hardrock. Ballade er her, fireflate-rockere, metal med powersmak, du får en variert utgivelse." Med tanke på at jeg ikke får besøk fra Russland veldig ofte, var det egentlig trigger nok til å dra de inn for et intervju. Vi tar for oss litt om den russiske scenen og litt politikk i tillegg til å fokusere på bandet.