Abyssic dro nylig inn et sterkt punkt på cv-en med albumet 'Bring Fourth The Iniquity', der doom er grunnmuren, mens elementer av dødsmetal og en ekstrem grovjobb ligger og gjærer. Litt på overtid er Håkon aka Memnock tilgodesett med spalteplass, og det er selvsagt meg og mitt som er grunnen til litt forsinkelse.

En dag som kunne gå alle veier, man har lært å ikke love noe 100% den ene eller andre veien, dette gjelder ihvertfall for meg. Men jeg tenker slik at om Connect The Circle-gøtta kjører fra Drammen-ish kan ikke jeg drive å kjøre rekreasjon ti minutter unna. Flukt hadde ikke så drøy vei, de sogner til nabokommunen Vennesla :).

Jeg trenger hjelp, sjekk gjerne om det er feil, legg til, trekk fra :). Denne listen har jeg bare samlet hist og pist, og fra før pandemien. Ser du noen som har gått konkurs, kanskje det har kommet flere nye, linker er feil, eller du har en link?

På tross av at det er mandag, sørger de symfoniske nederlenderne i Epica og finnene i Apocalyptica å nesten fylle Sentrum Scene til randen. Med seg har de det finske progmetalbandet Wheel.

Vi fikk dessverre med oss for lite av Wheel til å gi en helhetlig anmeldelse, men det var god progressiv og galopperende driv over det hele. Bandet avslutta hele settet sitt med den 10 minutter lange sangen 'Wheel', som så ut til å slå an hos de få som kjente til bandet fra før av i salen.

Morten Veland har brukt tiden i pandemien til å slippe låter og samlet dette til prosjektet 'The Pandemic Pandemonium Sessions'. Med seg har han et knippe vakre damer, som gjester på hver sin låt. Jeg har presentert låtene etterhvert som de kom, og har latt meg imponere ved flere anledninger.

Bandet opplevde litt endringer i lineup og nye utfordringer i 2022. Nå ser det ut som om det begynner å sette seg, og det har allerede kommet oppføringer på liveplanen til gjengen. Jeg dro inn Simeon for å lodde stemningen, og intervjuet ble liggende litt glemt i en chattetråd, men det er helt kurant aktuelt åkkesom :).

Det er lørdag kveld i Oslo når skotske Alestorm og Gloryhammer gjester et nesten fullpakka Sentrum Scene. Med seg har de italienerne i Wind Rose og skottene Rumahoy som alle byr opp til en kveld full av fantasy- og pirat powermetal.

Vi fikk dessverre ikke med oss Rumahoy, og for lite av Wind Rose til å kunne gi en fullstendig anmeldelse, men det jeg fikk opplevd av Wind Rose var et solid band som skapte god stemning.

Bandet signerte kontrakt nylig, da gratulerer man, og kontakter bandet for å sjekke litt rundt hva som skjer. Selskapet de har havnet på er ikke metal- eller hardrockbasert, derfor er det spennende å sjekke litt rundt hvorfor og hva.

Dying Alone kom i fjor ut med et bra album, som fik en akseptabel karakter her på Heavymetal.no. Robin, som er drivkraften i enmannsprosjektet, har ventet litt på dette intervjuet, men dessverre har livet mitt vært litt stresset i den senere tiden, så det er en glede å kunne fortelle dere om Dying Alone som første intervju ut i 2023.

Litt på overtid kommer et intervju med Adsecula, et band som tilbyr metal litt på sidelinjen av samlebåndet. Og da er jeg ofte nysgjerrig. I anmeldelsen av bandets nye skive skrev jeg blant annet "... jeg hører litt progressivitet, litt extremmetal, noe Tool, noe klassisk thrash og litt av tankegangen til de småsære banda jeg liker fra den norske faunaen" og "...de er intrikate på en litt tilsløret måte, at det er teknisk til tider, men at det bakes flott inn i låtene og må oppdages. Riffene er herlig thrasha, med edge og detaljer, og låtene er kult arrangert. Ikke det typiske, men det engasjerer gjennom spilletiden." Spesielt det siste utdraget gjør at jeg vil tipse deg om å sette deg ned og prøve bandets musikk. Trommeslager Tobias er min mostander.