Karmøygeddon 24 Paradogmata Ad Hmno 500x80

SubTrees og Omegashift, jubilant og debutant

av yngve

Sub Trees Kick Kristiansand 23 Fotograf Svein Frydnes

Bilde, fotograf: Svein Frydnes

Da er det klart for noe så fett som 30-årsjubileum OG debutkonsert på en og samme kveld, med to band bestående av folk i Kristiansands rockemiljø som har begynt kjenne på alt fra ryggvondt til grå hår, og kanskje en og annen påbegynnende leverflekk? Det hadde vært utrolig stort om akkurat DU tok turen, om du vil støtte opp, om du vil henge med oss, og om du vil bruke tiden slik over å sitte i sofaen hjemme.

Jeg tok en prat med Rikard, frontfigur i SubTrees, og jeg fikk tak i et par av medlemmene i Omegashift, som for meg burde være en lett oppgave. 

SubTrees, musikk fra hjertet

Så Rikard, SubTrees har holdt det gående lenge, siden 90-tallet, hva er det som driver deg fortsatt, og som har ført til at det i 2023 markeres hele tredve år som band?

"Helt siden jeg var barn har jeg hatt melodier og små sangsnutter i huet, og et sted må det tyte ut, for å ikke eksplodere. Og da er SubTrees min arena. This is my church, this Is Where I heal my hurts (Faithless).

SubTrees er også psykolog og svirrebror, og lenge før bandet ble etablert, min musikalske Sjybert-venn. Og man slutter ikke et sånt forhold. Hehe.. Man er gift. Evig og tro til Dovre faller! - og i tillegg finnes det så mange folk som tilnærmet daglig fortjener ei nidvise, en langfinger eller ei alarmklokke, så låtene og tekstene spretter opp og ut som kattunger fra fjøset...

I Will never wear The face That watch You from The mirror, I see clearer' (SubTrees ..BOY.. )

Verdens beste gjeng i bandet gjør for øvrig ikke jobben til Sjybert og meg så vanskelig! Jeg har vært velsigna med fantastiske, musikalske sparringspartnere, og med dagens lag, så låter det fetere enn noen gang! Trommer, bass og gitar bekles av Groms-medlemmene Petter, Haakon og Hans. Og de er sykt bra og groovy! Albertine, min partner in vox crime, spenner fra Dido til Arja, og det gjør heller ikke livet vanskelig!"

Og den nye storstua i Kristiansand, det må jeg si, det er spenstig satset! Skal man gjøre noe gjør man det skikkelig, eller? Jeg vet det var andre alternativer i omløp, men valget falt på dette insane bra livelokalet i sentrum.

"En jubileumskonsert er noe annet enn den årlige lokaljobben på råkkepøbben, og gjester og opplegg krever litt plass, utstyr og vilje. Av alternativer i Kristiansand er det da Kilden teaterhus, Teateret eller KickKilden svarte aldri, Teateret er latterlig dyrt for lite plass og lite smidighet, Kick skjønte vi det var noe muffens med, og nå er de konkurs... Samt at vi var på Kick med March Into Darkness -konserten (med In The Woods... , Blodsmak og Communic ). Teknisk nydelig sted og scene, resten tja...

Og når da KRS Live står der, med high end scene, lys, lyd, skjermer, backstage fasiliteter og mulighet for black box løsning, samt en fantastisk innstilling til å få til noe, da er valget enkelt, vel..?!?

Det beste til meg og mine venner! (Kim Larsen) /More IS more (Yngwie)."

Bandet har endret musikalsk ansikt siden oppstarten, men samtidig er det samme kropp. Vanskelig å forklare. Jeg vil tro at du i dag er komfortabel med der bandet er?

"Tid og sted i livet har påvirka mye av det der. Uttrykket. I flere år handla det om å, i det minste, gjøre julekonserten vår, mens unger, jobb, hus, lekser og livet skjedde i et rasende tempo..!

Og jeg har alltid likt en bredde i musikken, fra klassisk til extrem, fra hedenske folketoner til industristøy fra Tyskland. Metal er hjertet, Lemmy er Gud, men er musikk godt laget, gjort med hjertet, så elsker jeg det, uavhengig genre. I alle fall litt.

Jeg har jo også jobba i festivalbransjen siden jeg var 15, og vært delaktig i et par tusen konserter. Alt man hører påvirker sound og innstilling til uttrykk. Vi starta Quart, og det har jo påvirka ferden.  Vi slapp løs technoen, dance hall, rock, metal og domkirkekonsert i ei suppe. Og det funka. No fakking rules.  Så nå er det sound fra de deiligste 80talls synther, twanggitar fra engelsk New wave, industri fra Tyskland og norske, pompøse extrem sinnaband, vakre, enkle, naive pianostemmer, og White room beats, akkompagnert og trukket sammen av rocketrommer, bass og gitar.

Vi er på plass nå. Jeg liker oss. Vi har kommet hjem, musikalsk og tekst-vice! 

Stein Roger Sordal (Sordal/Green Carnation/SoXpan) i Brown Sound Studio er vårt hemmelige våpen. Han har jobbet med meg som produsent siden '96, og er min mentor. Blir det jeg har tenkt for drøyt eller er fullstendig på bærtur, sier han rett ut Dette var stygt, og da jobber vi oss rundt der jeg tar feil... Så han blir vel min fysiske Sjybert, da..?

Sub Trees 23 Fotograf Jorann O. Ruenes

Bilde, fotograf: Jorann O. Ruenes

Kvelden på KrsLive vil fylles med gjester som har vært en del av materien til bandet gjennom årenes løp. Var det vanskelig å overtale alle de aktuelle? Og hvordan vil dette finne form? Er det SubTrees som band som spiller et sett, så får vi enkeltlåter med gjestene?

"Gjestene våre... De er kule! Og flinke!!! Og de er positive ja-mennesker. De er alle kreative sjeler, også utenom musikken. Og de er hypp på å uttrykke seg. Så gjestelista var lett å fylle. Det vanskelige er å legge bånd på seg, når man skal tråkle sammen 30 år... Men det lander seg litt av seg selv, males et landskap av aftenen!

Jeg har et ønske om at hver gjest skal være i fokus, hovedperson, i sitt materiale. De har gitt bandet så mye av seg selv i sin tid, de fortjener å bli sett!!! Så det blir lite double trouble; gjesten og nåværende band er fasiten. Og så gjør vi et par tweeks i det oppsettet også, selvsagt.. Hehe... Det blir en rocka festaften ned blackbrick, memory road, som avsluttes med noen låter fra vårt kommende album ..BOY.. som blir ferskvare 01.01.24.

Og vi må jo ha Words Unspoken som felles allsang på slutten! Det må jeg huske å avtale..!"

I tillegg til gjester dras det lokale bandet Omegashift inn, der jeg er aktiv. På mange måter møtes mange folk og livssirkler denne kvelden, for i de tredve årene har vi alle krysset veier og hatt felles agendaer. Jeg vil påstå at de som utgjør menyen denne kvelden er litt outsidere, har du den samme opplevelsen?

"Outsidere.. Tja, mulig det... Men ordet jeg synes er en sterkere fellesbetegnelse er nok kompromissløse! Og da blir man kanskje sett litt off center for allmuen..!?! Og det er et godt sted å være! Det som er rart, annerledes og originalt vil alltid stå lenger enn grått, ordinært og konformt. Selv om veien fra undergrunnen og opp i limelighten da blir lenger... Vi er undergrunn, både Omegashift og SubTrees, vi kysser ikke rundt. Vi er ekte. Vi gjør det vi gjør, og er stolt av det!

Så får de voksne heller ta seg av å være kommersielle og passe inn! Den fete festen, den er vår!!!"

Og alt filmes, og skal ende opp som…? Jeg vet SubTrees jobber med nytt album også.

"Det var ikke den opprinnelige planen å lage noe avanserte opptak, men så er det KRS Live da, som har fullt filmstudio under scenen, ferdig rigga robo-kameraer, og ferdig løsning for tapping til hard disc recording... Da må man være skjør i sinnet for å ikke gripe muligheten!!! Så det blir klippet sammen en live-festvideo, med litt stemningsrapport fra håndholdt kamera blandt gjester og publikum. Og så går den vel rett på Youtube, samtidig som plateslippet for ..BOY..

Og noe promovideo fra konserten for nye skiva er naturlig! Så dress up, and go crazy, kjære venner i publikum!!!"

Har du en oppfordring til de som ikke har kjøpt billett eller de som burde skjønne at dette blir en spennende kveld? Hvordan selger du inn dette til disse?

"Ai... Det vanskelige innsalget...

Det blir en aften med stor bredde, fra extrem til tung, melodiøs rock, det er fantastisk flotte gjester, og vi er gode på å lage fest! Som du sa, våre veier har krysset hverandre i 30år, så her vil du også møte folk du kanskje ikke har sett siden Crap House, Club Quart, eller slagsmålet med politiet i Søgne!

Det blir en vakker mimreseanse!

Mulig etterfesten kan bli like episk..!?!

Kom, groove, dans, pogue og syng med, det er verdt det!"

Billetter hanker du inn HER .

Arrangementet på Facebook

SubTrees på Spotify

***

Omegashift 22 Foto Sven Rothe

Bilde, fotograf: Sven Rothe

Omegashift, sørlandsk misere og lengsel

Bassist i Omegashift, Tor Eivind, eller Eddie som jeg kaller ham, hadde dette å si om forventningene for kvelden: "Forventningene er at lyden og det tekniske sitter, utover det er det ikke mer enn at folk opplever kvelden som fin og spesiell." Og er det kjør på-holding eller litt sommerfulger? "Kjør på sommerfulger" er Tor Eivinds svar. Tygg på det. "Det er som før en eksamen, litt pirring og spennende og det er bra. Man skjerper seg. Ellers er det pedal to the metal fra start til slutt."

Tor Eivind forteller at uansett hvordan konserten går, humper og går bandet framover, "…vi har lave forventninger, og så lenge alle har det gøy på øving og det er commitment, vil vi holde på." Han avslutter med å oppfordre folk om å stille, og at dette jo er "… Kristansands nye storstue for konserter. Utmerket lyd og lys samt en behagelig atmosfære. Denne anledningen burde folk få med seg. Det er mer enn en konsert, det er en opplevelse og hyll est til musikkmiljøet i byen og en lørdagskveld med trøkk."

Men hva med Bjørnar? Låtskriver og gitarist som ofte får en viss trommis til å klø seg i huet? Han får litt av de samme spørsmålene som Tor Eivind, så, hva er hans forventinger?

"Vel, forventningene er jo knyttet til at vi skal få spille sanger vi har lagd sammen, er glade i og liker godt foran venner, bekjente og nysgjerrige. Det er jo noe med å lage greier for seg selv, og å finne ro i den prosessen og resultatet i det private, men nå våge å eksponere seg selv både alene og sammen for å levere summen av en sosial sammensmelting som inneholder både et veldig nært og et veldig felles forberedt uttrykk.

At det skjer på en plass som KrsLive gjør forsåvidt ingenting. Det er en scene få med vårt uttrykk har spilt på (enda), og at det er stort og voldsomt bør ikke slå pusten av oss helt. Vi kan låtene og er godt øvd. Vi skal presentere det vi har lagd med en ramme som forhåpentligvis forsterker det som er underliggende i sangene og stemningene, og vi er helt innforstått med at vi på et punkt MÅ presentere oss live eller subbe rundt og kjede oss i kjelleren etter en tid. Vi har energi i bandet som fortjener å bli slipt mot de vi har rundt oss, kjente og ukjente. Det er spennende å øve og terpe til konsert, men det skal ikke tulles bort at vi kjenner det i marg og bein, ånd og legeme. Alle har på forskjellige stadier i livet stått på en scene før (og enda), men det begynner å bli lenge siden for meg. Sommerfuglene i magen har sommerfugler i magen vil jeg si."

Hvordan forhold har du til SubTrees, som jo er hovedretten denne kvelden? Du har jo vært med i det bandet.

"Subtrees liker jeg godt og har alltid likt. Det er noe med sangene til Rikard som alltid har fenget meg. En tander og melankolsk understrøm som pulserer gjennom hele kanonen til bandet uansett mannskap og tidsalder. Jeg hadde en runde med bandet i 1994-1995(1996?) som gitarist, og husker det som unge, fete og ville år. Musikk som skapte livspust…og som fremdeles puster liv etter tredve år."

Omegashift holder sin debutkonsert den 16. september, om det går bra, er det fristende å ta det videre? Spille mer?

"Om det blir flere konserter handler vel om tid og sted. Jeg kan gjerne spille jeg…og skal ikke være helt vrang. Det blir logistikk og hva som bys av kontekst/innhold som vil avgjøre for meg og ikke spillelyst."

Og musikken til Omegashift er tung og personlig, og går på en måte litt inn i støvet til SubTrees. En fin kombinasjon, ikke sant? 

"Absolutt en passende reisepartner. Begge bandene har i seg å finne egne uttrykk som ligner og rører hverandre litt under overflaten. Begge bandene har det jeg opplever som Kristiansandssounden over seg, og det er noe jeg er stolt av for egen del. Lite genrertydelighet, men helt tydelig sørlandsk misere og lengsel."

Hva er oppfordringen til de som ikke har kjøpt billett(er)? Jeg vet i hvert fall at det er hundrelappen billigere å kjøpe upfront, om noen trenger en økonomisk dytt :).

"Denne kvelden vil være en glede å komme på. Begge bandene har i og utenfor bandsammenhengene stort sett vært aktive i byens rytmiske miljøer og klubber. Det blir tredve år med vårt miljø som møtes den kvelden, og det må forventes å treffe mennesker som ikke det har vært observasjoner av på like mange år. Det er kun i begravelser det samme skjer, så sikre deg en billett til denne om så for det sosiale sjokket og gleden som vil fylle minnet lenge etterpå."

På andregitar stiller Anders Elle fra PowerRide, og tidligere James Band.