Vi har mistet en musikkelsker og - kjenner.

Nå er nok ikke Martin et navn alle kjenner til, men de som har hengt her på Heavymetal.no og liker ekstrem metal og/eller metal som er mørk og ikke befinner seg på mainstreamen, har mulig plukket opp anmeldelser fra karen.

Tilbake i 2016 meldte jeg at bandet var tilbake etter en 8 år lang pause, etter dette har de sluppet en skive et par år etter det, og ferske 'A Journey Told Through Fire'. Albumet slår hardt og stort, og man skal være ganske blasert om man ikke har beveget kroppsdeler og hyttet litt med never underveis. Jeg skrev blant annet at "... Det er fortsatt øs pøs og rett i strupen, med melodisk føring og pompøsitet som Fru Flettfrid ville ha satt pris på. Og du verden for en produksjon!"

Bandet har bestemt at det er på tide å pakke sammen utstyret og avslutte kapittelet Veislakt. Det gjenstår noen smell her og der, jeg måtte jo huke tak i René og sjekke ståa.

Da er det klart for noe så fett som 30-årsjubileum OG debutkonsert på en og samme kveld, med to band bestående av folk i Kristiansands rockemiljø som har begynt kjenne på alt fra ryggvondt til grå hår, og kanskje en og annen påbegynnende leverflekk? Det hadde vært utrolig stort om akkurat DU tok turen, om du vil støtte opp, om du vil henge med oss, og om du vil bruke tiden slik over å sitte i sofaen hjemme. Jeg tok en prat med Rikard, frontfigur i SubTrees, og jeg fikk tak i et par av medlemmene i Omegashift, som for meg burde være en lett oppgave.

Vi snakker ikke nytt kapittel i det fantastiske Star Wars-universet, men om en metalvokalist som har tatt på seg oppgaven å delta i Nrk's musikkonkurranse Stjernekamp. De som har fulgt med på Heavymetal.no i årenes løp, kjenner nok til Martins fortid i det flotte bandet Shot At Dawn. Men hva gjør han nå? Hvorfor vil han på tv? Og hva vil han oppnå?

Det ble nesten ikke tur, men planen om å dra på lørdagen var plottet i kalenderen i lang tid og skulle gjennomføres. Kvelden før hadde jeg en konsert lokalt, se anmeldelse her på siden, så uansett hvor kjipt det var, og noen synes det var, at jeg ikke tok turen for å se tributebanda på Brynerockens tributedag på fredagen; jeg har bare så mye tid og penger :).

Vaktbua var åstedet for kveldens tokt, med releasekonsert for Arctic Heart. Med seg hadde de Hedmarkbandet Hollow Illusion, som er et skue i spilleglede og ekte dedikasjon

Festivalen går av stabelen i Haugesund i november, og teller flere gode artister. Nok til å trekke meg oppover fra Kristiansand. Jeg klemte meg vei gjennom fiberkablene og endte opp med å møte Svein Ringen på den andre siden. Sammen lagde vi en artikkel som informerer greit rundt arrangementet.

Skiva bandet om med for en tid tilbake slo meg relativt hardt i bakken, den var hard og energisk, og jeg skrev blant annet "...det er såpass brutalt og hektisk at jeg nok vil dytte de opp i thrashens øvre sjikt, der det er rett før man tipper over i å spille for de enda tøffere gøtta."Ekstrem metal med andre ord. Jeg måtte jo sjekke innom bandet, og vokalist Bjørnar tok utfordringen.

Bandet kom med sitt andre album for ikke så lenge siden, et massivt album hvor det er gjort plass til litt sprø løsninger, alt pakket i en mørk form for ekstremmetal. Jeg var så heldig å få et flott intervju med Thomas, gitarist i bandet, her guider han oss inn i bandhistorikk, tanker om tekster og mye annet. Og det kule er at selv om ikke alt av det Thomas har gjort musikalsk treffer meg, har vi en felles kjærlighet til en av de feteste bølgene ever, Nwobhm.