Med kroppen i influensamodus, altså allergiplager, nærmet avreise seg til nok en utgave av Karmøygeddonfestivalen. Klemt mellom Hovedgaten og Havnegaten ligger det hele, som transformeres fra et utgangspunkt de fleste ville slitt med å forstå kom til å bli slik. Det å klare å bygge og lappe sammen en slik struktur krever en visjon, for jeg hadde aldri klart å se for meg potensiale basert på slik jeg husker stedet.

Festivalen er snart klare med sin sekstende utgave, og det er imponerende! I metalsammeheng er det vel kun et par som matcher de - Southern DisComfort og Inferno, henholdsvis 02 og 01. Det er svært imponerende å se gjengen på Karmøy dra i gang dette store arrangementet år etter år, og at folk stiller opp, at de, i likhet med flere av nisjefestivalen i Norge, selger godt. jeg har tradisjon i å trekke inn Johnny og Karmøygeddon i forkant, og i år var det tight, for det er kun få dager til avspark. Klikk deg inn på annonsen på toppen her hos oss, og sjekk hva du går glipp av, eller hva du kan få med deg :).

Nå er det kun dagsbilletter til fredag igjen.

Det meldes inn at det er lurt å kjappe seg om man vil få med seg festivalen.

Etter noen nødvendige timer i senga, var det tidlig frokost og å innfinne seg i Kopervik rett over tolv. Det var planen, men klokka ble jammen meg rett på første band når vi stod foran scenen, er lett å undervurdere tiden fra frokosten til man TROR at holder for å kunne slakke litt med en kaffe før første band. Og første band var et lokalt orkester, som teller et par klassikere og noen litt ferskere tilskudd til metalscenen i området.

Etter en regnfull torsdag, hvor det ble bedre utover kvelden, ble det en varm og fryktelig solfylt fredag og lørdag. Jeg er en av de som driter i majoritetens elsk til varme, og at man ikke skal klage på dette, og hever gjerne stemmen min mot at det ikke er veldig behagelig å oppholde seg under vår varme- og lyskilde. Men det er også noe lite attraktivt for svettekjertlene å befinne seg inne på lillescenen her i Kopervik og hos Karmøygeddon Metalfestival. Jeg overhørte en som summerte opplevelsen etter en konsert der inne; "...å dusje før man går på konsert her er rimelig bortkastet" :). Varmt, mye spennende musikk, nye bekjentskaper, vi er på festivalens første "ordentlige" dag.

Hvorfor jeg triksa på plass den overskriften? Det var fordi vi bare fikk med oss In Vain på torsdagen, som var en dag som i utgangspunktet kun var ment som reisedag. Kristiansandbandet er ute med et friskt album, 'Currents', som byr på nesten en time med Kristiansandsbandets særegne metal.

I år feirer festivalen hele 15 år, det er blant de arrangementene som har overlevd lengst i Norge innen metal- og hardrock vil jeg tro. Og det som er så gøy er at det vokser, og at det trekker folk, og hvor billetter ofte er kinkige å få fatt i når det nærmer seg. Jeg trakk litt i Johnny, festivalgeneralen, og stilte noen spørsmål mellom slagene. Der borte i Kopervik har man trolig nok å gjøre, så å få en skjeggebust fra sør på digitalt besøk er kanskje ikke det første på ønskelisten, men som vanlig er Johnny imøtekommende og følger opp :).

Festivalen nærmer seg, buzzet er fett, man har den samme gode følelsen på at det snart sparker igang. Det er i tillegg en veldig variert meny. Liker du metal er Saxon og Ross The Boss sikre kort, liker du svarte saker stiller Satyricon opp, og i tillegg skiltes det med alt fra Bullet, Green Carnation, Borknagar og Insomnium. Jeg tok som vanlig en prat med festivalgeneral Johnny for å snoke litt i under det garantert stressede topplokket, her er resultatet.

En avlysning, nytt band på plass.