Banner Heavymetalno 23september2022 Summermetalfest Update

Children Of The Void "Garden Of Bones"

av yngve

Children Of The Void 22Selskap: Private

Release: 15.04.22

Melodisk dødsmetal fra Bergen.

"...new wave of melodic death metal/melodic death metal with a slight industrial edge."

Det var en beskrivelse hentet fra en nyhetsartikkel jeg hadde på bandet tidligere i år, i forbindelse med dette slippet. Om det er new wave vet jeg ikke, men det er dødsmetal, og av det litt midtempo slaget. Faktisk er det litt dyster doom inne der også.

Children Of The Void@Facebook

Gjengen er ikke veldig innovative, de kjører på med midtempo død og med en dose melodi. I vokalbiten har de blandet inn en ren stemme med energi, på blant annet tittellåten finner du denne miksen. På en måte er disse seks sporene, som bare har en spilletid på 16 minutter samlet, litt til felles med følelsen jeg har når jeg hører på Paradise Lost type litt etter Gothic, der de ble litt mainstream. Det er ikke sikkert du hører det, men det er noe der som trekker i den tråden. Vokalen er ikke veldig der, den er mer en blanding av growl og noe gurglete, med tydelig ordlyd og mulighet til å følge tekster, noe jeg ikke gjorde til info. Tøft når den grovere vrien switcher til den litt lysere (litt Carcass-ish). Som på We Light The Way. Der, på den låten, er de i et litt mer moderne landskap, og hiver inn litt metalcorefølelse i det hele. Frykter du den stilen er det ikke noe å bekymre seg for, det er en kledelig bruk av krydder.

Det er jevnt, det er ikke så mye bevegelse i musikken gjennom disse låtene, men isolert er det en ok greie de holder på med. Spesielt likte jeg A Mirriored Dimension, som begynner frekt fint med akustisk musikalsk depresjon, de holder låten i tøyler og har hodet så vidt over vannflaten, rett før man går under. Jeg likte flyten, tempoet. 

Som nevnt er ikke dette et band som finner opp kruttet på noen måte, men som leverer en greit solid kvarter med dødsmetal med litt attåt. Dosen er litt vanskelig å forholde seg til, å sette karakter eller mene noe på så lite spilletid er litt kranglete for meg, men om vi hiver de på sekseren, og sier at det gjerne kan varieres litt med tempo neste gang? At de bruker renvokal er bare et pluss, det frisker godt opp.

6/10

Tracklist:

  1. A Mirrored Dimension
  2. We Light The Way
  3. Dreamcrusher
  4. Garden of Bones
  5. Scream
  6. The Next Chapter