Selskap: Duplicate Records

Release: 17.03.23

Thrasherne fra Haugesund er tilbake med nytt album.

Shakma@Facebook

Det er for meg mer grov svart enn thrash her, ihvertfall om man legger til grunn det jeg forbinder med thrash. Men blackthrash har jo blitt sementert som en sjanger for en haug med år siden. Shakma har også kanskje en litt høyere oppløsing på musikken, i det at det er finesse og et høyere teknisk nivå. Det er ikke bare argh og rett fram planker med rustne spiker. Gøtta er kapable, og blander inn klassiske metalsoler i forbikjøringene. For det går unna, og det er ikke alltid jeg rekker å se hvilken bil det er som raser forbi. Men på enkelte spor er farten satt litt ned, og man skimter den svart matte eldre bilen som brøler i nabofila. 

Det er tungt å spille slikt, det tror jeg de fleste som driver med dette kan skrive under på. Og det jeg liker er at det høres ut som om det ikke er noe annet enn godt håndverk. Det låter som at trommisen hamrer på og trigger melkesyre og slitne lemmer, at man ikke hører trigg og klipp- og limsmak. Det skal man ikke undervurdere når man skal presentere denne typen arbeiderklasse-extremmetal. Også soundet på skiva holder igjen i at Shakma faller inn i noen form for moderne touch. Tom Pool Kerr har skills i lydbiten, og han har gitt bandet en veldig flott balansert produksjon. Du hører detaljene, det er både røft og trøkk på en gang, og selv om jeg i starten savnet litt bånn, vokste skiva på meg nettopp fordi det ikke ble for mye fett i lydbildet. Det låter ekte. 

For meg er det et lite aber at det meste ligger i mye av de samme taktløsningen. Det er stort sett hakkabakka, men det er også mye kult på overganger, detaljer, både i trommeavdelingen og i gitarene. Vokalen er bra, fungerende, kledelig, men etter en runde er det litt godt å høre noe annet. Men isolert er det en kanonbra vokalist, rått og brutalt, og fin flyt med å ikke være for lav eller for skrikete, en miks av Chuck og Mille kanskje. Kreator stikker innom her og der, som på tittelkuttet type 01.44 og ut litt, kan smake litt Pleasure To Kill.

Joda, dette funker, og jeg har hørt liveleveransen også står til pallplassering. Nå er det noen år siden jeg først hørte om bandet, og at de fortsatt drar på og utvikler seg synes jeg er stas. Gjerne et par tyngre låter neste gang folkens, variasjon er kritisk om man skal komme seg ut og fram, ihvertfall i de fleste tilfeller.

Tekster vet jeg ingenting om, men ved første øyekast på låttitlene ser det ut som om de har brukt boka "Ordbok for svartthrashere" :).

7,5/10

Tracklist:

1. Evocation
2. On Tenebrous Wings
3. Nocturnal Obsession
4. Cryptic Apparition
5. Necromancer
6. Under His Spell
7. The Howling Beast
8. Ancient Power