Selskap: Private/POLYMATH

Release: 04.02.22

Kinematisk rock med like deler horror som James Bond.

Open Sight@www

Det lukter litt Patton, det lukter gamle filmer, estetikken er bra, låtene spenner fra de rockete til de hardere, og hele tiden med denne litt sprø 70-tallsånden snikende i skyggene.

"Known for Suspense, Spy Themes, Action and enigmatic horror passages, Opensight return with their brand-new album Mondo Fiction."

Det er feelgood musikk, det svinger greit, og produksjonen er kledelig. Coveret er bra, sjekker du hjemmesiden følger de opp der. Det er kanskje litt mye av det samme, men liker du oppskriften, spiser jo folk Grandiosa veldig ofte i Norge. Satt på spissen der, men Opensight, har funnet noe de liker, og bruker det i forskjellige settinger. Noen låter er litt lette, noen litt tyngre, men de har en vokalist som jeg personlig fant litt kjedelig etter litt tid med ham. Det strekkes og frikes ut mye, men på det jevne gikk jeg litt lei av det etter skivas slutt. 

Men det spreller bra, og det er flere låter som gjør seg, og som nok vil være type gledesspredere. Og jeg ser de legger ut gode karakterer, da er det et sjikt i samfunnet som tar de til seg, er du en av de?

Curse kan kanskje stå som et eksempel på hva de driver på med, og liker du den er det en grei mulighet for at du henger med. Det er hardere greier her, men den synes jeg representerer den musikalske estetikken.

6/10

Tracklist:

1. In Here With Us
2. The Great Silence
3. Plot Twist
4. Stained Remains
5. Another New Beginning
6. Primitive Principle
7. Curse
8. Horror Vacui
9. Villain
10. Secrecy
11. Thunderball