Selskap: Private

Release 2013

Norsk melodiøs rock med en følelsesterk nerve, det er hva Gone Rogue tilbyr lytteren.

Dette smaker litt 80-talls, kanskje litt tidlig 90's, det gjør at bandet ikke oppholder seg i en overrepresentert sjanger i 2014. Egentlig er det litt deilig, det at et band tør å styre utenfor og lage det de føler for. Noen ganger er de relativt harde i kantene, men aldri slik at de forlater termen hardrock.

Produksjonen er bra og kledelig, den tilgodeser alle i bandet lik plass, og når miksen er såpass greit skrudd er det aldri noen som spiser opp andre. Men så er dette musikk som ikke slåss så veldig om plass, her er det mye rom og luft, og hvor alle delene egentlig ikke krasjer spesielt. 

Gone Rogue@Facebook

Jeg likte best når de fyrte opp tempoet litt, som på Monologue. Her fikk de vist seg veldig bra fram at de både har sansen for driv og groove. Her er også vokalist Oddgeir litt på hugget og framstår som en klassisk metalvokalist, glimrende :).

Bandet generelt er nok litt tøylet hard rock, med metalliske innslag. Dette er hard melodiøs rock som faktisk ikke er så verst. Jeg visste nada om gjengen når skiva spant, alt av navn og detaljer i bookleten var ukjent for meg, men intervjuet som ligger på forsiden bør oppklare noe.

En grei skive, ikke monster, men absolutt noe å sjekke ut om du hang med på noe av det jeg skrev i teksten over.

6/10

Tracklist:

1. The Unknown
2. Sealed
3. Reminiscences
4. Slice of Life
5. Away
6. The Promise
7. Monologue
8. Along the Way
9. Home, Pt. I