Rk Rockedame Heavymetal 580x80

Bigelf "Into The Maelstrom"

av yngve

Bigelf Intothe MaelstromSelskap: Inside Out

Release: 03.03.14

Denne har ligget lenge, denne har blitt spilt jevnlig hele tiden, og det er jeg glad for.

Bigelf er et band jeg liker godt. Om ikke tett, har jeg faktisk fulgt bandet greit jevnt siden rett etter slippet av debuten i 96, det var vel på svenske Records Heavens samle-cd i ca. 97 jeg ble oppmerksom på gjengen, da med låten Closer To Doom som representant. 

Man kan ikke anmelde slikt for fort, dette er musikk som trenger tid, modningstid. Det får den ofte ikke ser jeg, for mange anmeldere hamrer ut tekstene rett etter, eller før, plateslipp. En skive som Into The Malestrom trenger etter min mening ihvertfall tjue runder før man kan finne ut av hva i all verden bandet har å by på, og også denne gangen er det kvalitet så det oser.

Bigelf@Facebook

En litt spedere utgave kanskje, en litt mer psych-/trippa utgave? Flere av sangene er ultrasterke, flere har refrenger og arrangementer som virkelig holder mål og som garantert kan overleve dekader uten å miste ansikt. Hypersleep for eksempel, den er utrolig! 

Lyden er kløktig skrudd, den svever der ute i rommet, som hele bandet. hvorvidt det er kjemikalier inne i bildet vet jeg ikke, men et eller annet har medlemmene klart å fange essensen av, med eller uten substanser. Dette er genuint gammelt, mye av innholdet på skiva kunne uten problemer ha sett dagens lys på 70-tallet. De jobber helt sikkert bevisst med valg av lyd og instrumenter, og oppnår et helt utrolig riv og en utrolig gnist i det de gjør. 

De har flettet inn et par snedige lydeffekter i løpet av albumet, som er litt ubehagelige å lytte på når du sykler. Du vet, når du snur deg og tror det kommer noe eller noen i stor fart fra siden for å ta deg :). Neida,. ikke så ille, men det er noen små kuriøse lyder som får deg til å kikke deg bak.

Bigelf låter ikke som noe annet, selv om man hører både Beatles, Zeppelin og Hawkwind i materien. Og det er faktisk en gid forklaring; for Zeppelin står for hardrocken, for drivet, Beatles for en del melodier og Hawkwind for det spaca. 

En frekk skive, og investerer du i denne vil du muligens måtte jobbe deg gjennom tre-fire runder før du er der, men det er verdt det.

8/10

Nå synes jeg kanskje ikke Control Freak er den beste på skiva, men det er den som foreligger offisielt: 

Tracklist

  1. Incredible Time Machine
  2. Hypersleep 
  3. Already Gone 
  4. Alien Frequency 
  5. The Professor & The Madman 
  6. Mr. Harry McQuhae 
  7. Vertigod 
  8. Control Freak 
  9. High 
  10. Edge Of Oblivion 
  11. Theater Of Dreams 
  12. ITM
I. Destination Unknown
II. Harbinger Of Death

III. Memories

Kos deg også med The Evils Of Rock'n Roll fra forrigeskiva, Cheat The Gallows (08):