Selskap: Private

Release: 2014

Det er sykt å se hvor unge disse er og hvor modent de framfører sin extrememetal.

Med oppstart i 2011 er de et relativt ungt band, de er mellom sytten og atten år, og de er sinna. Om de er oppgitte over for mye lekser eller at det er vanskelig å få lærlingeplass vet jeg ikke, kanskje er det utsiktene i boligmarkedet? Uansett raserer de alt i rommet når de spiller, de er harde, extreme og brutale.

De spiller en form for deathmetal, hvor tekniske innspill og aggressivitet hele tiden ligger flettet inn i sementveggen. En form for grind er også innlemmet, en sjanger jeg ikke har veldig mye til overs for. 

Vokalene veksler mellom en svært bra guttural sak og en skrikete extrem vokal. Siden musikken er såpass mørk, tung, er det ikke noe problem for meg å svelge den skrikete. Vanligvis kan det være et aber, men den ligger kontrastfylt opp mot det instrumentale og de bruker growlingen i samspill såpass kløktig at det fungerer.

Dette er en privat utgivelse, sykt. Så mange band jeg anmelder og så mange band jeg hører på er svakere enn dette, og mange er på store selskaper. Er det er rettferdighet i verden kommer neste utgivelse fra Afflicted Creation på en label. Om det er det de ønsker selvsagt.

Gitarriffene, når de er skodd i tung dødsmetal med litt sludge, ruler! Rytmeseksjonen er også med på notene. De tenker kult, de følger ikke en mal på å lage låter, de leker seg litt og jeg synes det høres ut som om soundet og musikkgleden står i fokus over det å arrangere låter. Jeg liker det slik, at band bare hopper i det, kjører på, veksler mellom fete temaer og riff, og kommer i mål med svetteperler i panna og såre muskler. Og stemmebånd

Afflicted Creation@Facebook

Liker du dødsmetal med litt finesse samt en dyster tyngde? Sjekk ut bandet. Karakteren kunne kanskje ha vært ett poeng til opp, men jeg tror og håper de kommer med noe som topper dette, da må jeg ha litt å gå på.

7/10

Tracklist:

1. Illusions
2. Blindfold 
3. Bleach
4. Dissolve
5. Portrait of a Lady
6. The Cleansing