Like mye som folk har lov å mene at Maiden leverer 100%, har jeg lov å være subjektiv og kritisk, og dele ut ros der jeg synes det er på sin plass. Jeg ser og hører på en annen måte enn mange, og har distansert meg fra å være en stalker og boybandnivå-fan av noe band. Jeg skjønner at følelser går litt i stå for noen, men det er altså andre låter jeg personlig hadde sett live heller enn 'Alexander The Great', men nå har den blitt så stigmatisert at det ble et skikkelig klimaks for alle. Jeg elsket bildet, kunsten, som akkompagnerte låten, død så fett!

Bandet leverte et klassisk hardrockalbum nylig, det tredje siden oppstarten i 2009, og det fikk fortjent bra anmeldelse her på Heavymetal.no og mange andre steder. Jeg fikk fat ti vokalist Helgemo, og du sjekker hva han hadde å si samt smaker på et par låter mens du leser.

I min anmeldelse av bandets nye skive skrev jeg blant annet at "...det foreligger en høy faktor av variasjon på stilarter i låtmaterialet. Det kan ligge helt nede på sart rock med nesten poptendenser, til de største hardrockriffene som gjør det vanskelig å sitte stille." Gjengen har både sluppet skive, hatt et lovlig sent releaseparty, og nå kom de seg endelig inn på Heavymetal.no, som ligger bakpå med intervjuer grunnet noen konsertanmeldelser med datostemplinger.

Jarle, Lars og de andre i kjernen til Oslofestivalen Tons Of Rock begynner å få ting på stell, mye går på samlebånd, rutiner forsterkes og forfines, og man har klart å etablere det alternativet til Sweden Rock som en gang var målet. Med litt over en måned til avspark er det garantert varmt og energisk på kontorene til gjengen, men Jarle svarte på noen spørsmål fra Norges hyggeligste undergrunnsmagazin.

Det er torsdag ettermiddag i Oslo og turen går til Vulkan Arena. Dette er første konserten jeg opplever på denne arenaen og spenningen er til å ta og føle på. Køen har allerede begynt å bli lang og strekker seg igjennom Vulkan som en orm.

Da var siste dag av festivalen ankommet, og jeg har lært en del i årenes løp i hvordan fungere best mulig. Fredagen var lang, da fikk jeg med meg første band rundt tolv, og var til headliner var slutt. Det er for drøyt to dager på rad, så vi bestemte oss for å sove litt ekstra, dra nedover til Haguesund for å shoppe musikk, og stille til første band på hovedscenen.

Vel, dag to ble røff, vi snakker ganske mange timer med band, selv om jeg la inn pauser på de banda jeg ikke skulle se, snakker vi tretten timer på festivalområdet. Nå pleier ikke jeg å kjøre rundt på Karmøy og i nærområdet veldig ofte, men jeg har lært meg veien til det jeg trenger å vite. Når festivalen fikk stenge Havnegata, gikk det som det måtte gå, vi ble greit kjent i nabolaget rundt området der festivalen ligger :).

Helgen er over, musikk er fordøyd, musikk i overdose, overdose med mennesker, inntrykk, og man innser at det fortsatt er like hardt å stå i timevis og se band. Hva som gjør at man gang på gang utsetter kroppen for dette? For de som fester, våkner dagen derpå, hvor man sliter seg ut, de som jobber med opp- og nedrigg, de som serverer, smiler, tømmer søppel, selger merch, bærer utstyr, assisterer artistene, alle gjør dette enten i regi av å være ildsjeler som ikke tjener noe, eller man bruker masse penger på en helg med musikk og fest.

Håvard og hans Moonscape-prosjekt levret sitt tredje album nylig, og vi stopper innom for å sjekke litt rundt konseptet og musikken. Om 'The Continuum Synergy' skrev jeg blant annet at det "...som vanlig høyt nivå på soloer, arrangeringen er typisk progressiv powermetal, og som nevnt i gata der Moonscape har vært før. Kanskje en tanke snillere, litt mer power?"

Kristiansand (29.04.23) hadde finbesøk i kveld, på flotte Aladdin Scene var det smekkfullt, god lyd og stemning. Og i forkant av konserten var det arrangert et intervju med de to som står for det visuelle, og det var, selv om det klart kunne vært greit med mikrofoner, et spennende innslag.