Her snakker vi om et spennende band, mørkt og annerledes. De slapp albumet 'Den Tapte Krigen" tidligere i år, og der skrev jeg blant annet "...fra det enkle, sparsommelige til det voldsomme. Som et nordlys på speed" og "...et spennende album innenfor det jeg kaller postsvart metal, og med innstikk av virkemidler fra mange forskjellige stilarter." Med litt slagside på konserter og festivalsommer, blandet med et forsøk på ikke være online hele dagen i ferien, ligger jeg noe bakpå med køen, men som jeg alltid sier, bra musikk som ikke er samlebånd og datostemplet er spennende uansett når du sjekker det ut.

Syv år på rad, TotsåsRock kjører på. Her er oppdatert plakat og litt info fra festivalen.

"Hele 13 band entrer scena under TotsåsRock 2023, som nå har tatt steget til å bli en 3-dagers festival. Dette arrangementet bør ingen gå glipp av, uavhengig av musikksmak."

Jeg fikk dessverre kun med meg en av dagene, men død så verdt det var bruke nesten 8 timer i selveste Bendiksbukta på Odderøya i Kristiansand. Mange vil ha minner herfra fra den gang Quartfestivalen hadde konserter her, vi som bor her har jo dette som turområde. Det er bare sååå digg at det står en scene der nede ved sjøen, og at det velter musikk ut derfra og som smyger seg oppover bakken og sprer seg ut i byrommet.

Ikke så langt fra Oslo ligger Blaker, der skjer det greier i august. Blackierfest går av stabelen på Blackier Festning, og basert på bildene jeg har sett er dette en flott lokasjon for livekonserter.

Det tyske bandet, en trio, kom med sitt debutalbum i fjor høst, som fulgte opp en ep fra et par år før det igjen, og nå er de endelig online med intervju her på Heavymetal.no. Det har dessverre tatt tid, men mye skal ut, og festivaler og konsertanmeldelser kan ofte stikke kjepper i hjulene på flyten av intervjuer.

Denne siste dagen var nok den som for meg var svakest, og jeg brukte mesteparten av tiden i teltet. Denne dagen var det ikke mulig for oss i pressen å sitte og se, da ble det beina som bestemte tempoet og hvor mye man orket og gadd å stresse over plena x antall ganger. Men jeg fikk med meg det viktigste i dag, bandet som vant konkurransen festivalen og Posten kjørte for en tid tilbake.

Festivaler for meg er ofte første dag ferdig = sliten, andre dag bra, tredje dag = sliten. Når jeg våknet og frokosten på hotellet var unnagjort, og kaffen slukt, var det ny labbetur til busskøen, som i likhet med dagen før var en smooth opplevelse. Dag to var også den dagen vi fikk sett flest band, selv om noen gigs måtte deles var totalen ganske rå.

Jeg har tenkt å legge inn en aksje på å anmelde litt annerledes enn mange andre, slik jeg pleier. Jeg ser mange tabloider og andre medier allerede er ute med sine tekster, og der band jeg klør meg i huet over blir priset i skyene, og vice versa. Jeg favoriserer ikke at festivalen har vokst så mye, da snakker jeg subjektiv vinkling, men jeg verdsetter at vi har en festival som har klart den bragden det er å favne hele rocke-Norge til en gedigen fest på Ekebergsletta hver sommer.

Fra vestkysten stiller Shakma opp som representanter for thrash med svarte kanter og en tøddel melodisk og klassisk metal sydd inn i ryggmargen. Marco henger med og geleider deg gjennom intervjuet i samarbeid med undertegnede. Og skiva har vært ute en tid, jeg hiver ut smaksprøver i intervjuet.

Nyheten om argentineren som har skrevet horrorhistorier der handlingen delvis er lagt til Kragerø, kystbyen med flere helikoptre per hytte enn noen annen kommune i Norge, ble formidlet av Yngve for noen uker siden. Nicolás Francis er, ikke overraskende, fascinert og inspirert av den norske black metalen, og musikken spiller da også en rolle i bokens plot. En såpass kuriøs sak er selvsagt verdt å undersøke nærmere, og det mest naturlige er å la Francis, som har bakgrunn fra journalistikk og grafisk design, innlede med å fortelle litt om seg selv. Og, dette gjør han på flytende norsk …