Selskap: Nuclear Blast

Release: 15.09.15

Superband med skive.

Jepp, det er et superband, om ikke alle medlemmene er like kjente for alle dere der ute, inklusive meg selv, er det nok tyngde i lineupen til å kunne kalle det nettopp et superband. Men jeg har til gode å bli blåst av banen av slike prosjekter. Et spørsmål som slår mer er hvorfor. Hvorfor gjør de dette? For å henge ut og være sosiale i studio? Er det mål og mening i dette? At de satser noe mer enn å bare kjøre ut en skive og kanskje noen jobber, da med en kjerne av de som var med i studio? Jeg personlig synes egentlig ikke så mye om denne formen for prosjekter.

Musikken er dog det som teller, og underveis med disse låtene prøvde jeg å høre på det som et genuint band. Da oppstod det et problem; det ble veldig stereotyp. Det var veldig lite som gjorde at jeg hadde lyst til å repetere etter en runde. Er det da salgspoengene slår inn? Det at man har kjente navn som selger skiver?

Enkelte låter var mer interessante enn andre, Can't Kill the Devil, oppfølgeren Scars og et par til. Fellesnevneren her er at disse to, og en til, slapp unna denne generiske, tunge aggrogreia som Metal Allegiance for eksempel har på åpningslåten. Det er lite personlighet i musikken her.

Habil spilling, som forventet, monsterlyd, som forventet, et variert album, også det som forventet, men helheten var ikke en vinner for meg.

Det er en sekser, men da har jeg lagt til en objektiv liten snutt helt på tampen. 

Metal Allegiance@Facebook

6/10

Tracklist:

1. Gift of Pain
2. Let Darkness Fall
3. Dying Song
4. Can't Kill the Devil
5. Scars
6. Destination: Nowhere
7. Wait Until Tomorrow
8. Triangulum (I. Creation II. Evolution III. Destruction)
9. Pledge of Allegiance
10. We Rock (Bonus)