Yawn "Materialism"

Publisert søndag 3. jul, 2022

av yngve

Selskap: Mindsweeper Records

Release: 18.02.22

Med sterke innflytelser fra moderne metal og improvisert kunstmusikk.

Ingressen er hentet fra en artikkel jeg hadde på bandet tidligere i år. Det har gått en tid siden skiva kom, og jeg har hatt litt lite tid og fokus på å spa meg gjennom bunken av filer, av forskjellige grunner. Men dette har jeg, om ikke slitt med, jobbet med. Og jeg er en av de som gjerne gaper over eksperimentell metal, og her er det mye av det.

Jeg sakser ørlite til fra den artikkelen, dette er bandets uttalelse:

"Materialism er en 37 minutter lang sammenhengende musikalsk reise som reflekterer veien fra bandets oppstart, til dit Yawn står i dag. Albumet er et resultat av tre år med eksperimentering innen samspill, komposisjon og produksjon med målet om å skape et nytt og friskt bidrag til den moderne verdenen av instrumental-musikk. Yawn trekker sterke innflytelser fra moderne metal og improvisert kunstmusikk og dette albumet viser Yawn sin innovative agenda i sin beste utgave."

Det er helt klart ikke et gjesp, det er kløktig dette, instrumentalt og spennende. De bruker mye ambiente stemninger, effekter, og slipper med det å bare bli et sprøtt band. Det er flere passasjer og partier som virkelig er kule. Som på Chaos I: Artificial Superstition. En annen låt sdom hadde noe annerledes og fett var Lachrymator II : Erebus & Terror, en uggen lyd som bare drar på mens en tone leker seg med psyken din.

Det er mye rart, men mye flyt, blandingen tror jeg rett og slett er slik at fans av litt moderne progressive tanker, litt teknisk metal, filmmusikk, kan like. Man må høre hele skiva tror jeg, de rett under 40 minuttene er komplekse, men den nevnte flyten og den ambiente faktoren gjør turen svært kul.

At de spiller bra er vel egentlig noe som er en no brainer, det er tidvis lett hørbart at dette ikke er folk som tok i instrumenter for første gang i fjor. De jobber mye med digitale lyder, og sammen med instrumenteringen skaper de en kul opplevelse for meg som lytter. Om du er der vet jeg jo ikke, men gi det en sjanse, og la det gå en tid før du eventuelt gir deg. Det er noen tunge greier her inne, noe litt dronete, og mye interessant. En spennende utgivelse å la gå i bakgrunnen eller som full fokus, men ikke for alle. Krever du etter boka-arrangering, med vers og refrenger, og ingen snarveier utenfor hovedgata, er Yawn trolig litt drøyt. Men ikke bråkete altså, bare teknisk og lett å flyte med på.

7,5/10

Tracklist: