Selskap: Gymnocal Industries

Release: 29.03.23

Rett i strupen på lytteren med trøkk og vold.

This Means War@Facebook

Bandet legger seg i selen for å holde lytteren på edge, det er veldig lite her som gjør at skuldrene senkes, for angrepene kommer konstant. 

Thrash? Hm, kanskje ikke helt der jeg ville ha plassert bandet. Men, det er thrash i store deler av gitararbeidet og noe rytmikk. Extremmetal, melodisk deathtrash? Det er såpass brutalt og hektisk at jeg nok vil dytte de opp i thrashens øvre sjikt, der det er rett før man tipper over i å spille for de enda tøffere gøtta. 

Det som slår meg er at, basert på det jeg har hørt av slike tekniske og slightly progressive extremmetalband, er hvordan This Means War beholder thrashtrøkket. På den måten unngikk de å havne i en skuff med mange andre, der man blir imponert, der produksjonen er glatt og hard, og hvor man fort ender opp som et band der man er glemt når neste kommer. Og jeg tror kanskje litt har å gjøre med at det er linker til band fra 90-tallet. Det er for eksempel en tråd inn til Noplacetohide. En del nyere band virker på meg som at man stort sett drar på med teknikk og kopierer, og spiller fletta av alt og alle, men glemmer å støype en solid grunnmur. Det hjelper jo ikke om huset er fascinerende moderne og utstyrt med alt fra solcellepanel på taket og digital dørlås om grunnmuren svikter? 

Det er hardt, This Means War leker ikke krig, musikalsk og extremt, men samtidig tøylet nok til at det ikke tipper over i å bli for krakilsk. Det er mye her som gjør låtene gode tjenester, som tyngre riff, melodier som lufter mellom slagene, soloer som låter skikkelig fett, litt annerledes/uventet tonevalg etc. Bare hør på Worms Chooses Violence, hva nå enn de mener med den tittelen.

På Omnivore Doctrine drar de inn et litt symfonisk snitt også, men såpass lite at det kun fungerer som et krydder. 

Sterk vokal, brutal stemme, men ikke for dyp eller for skrikete. I enkelte øyeblikk strekkes stemmen begge veier for effektens skyld, men stort sett er det en kraftig extrem vokal som styrer skuta.

Trommemaskin? Det fungerer her, om jeg ikke skivebommer totalt. Men jeg synes uansett synd på den trommisen som skal spille en del av dette.

7,5/10

Tracklist:

1. Outcast
2. Hunger
3. Worm Chooses Violence
4. Deceit
5. Omnivore Doctrine
6. She's In The Water
7. Chaos & Sickness
8. Crawlspace Necropolis