Full tittel: "When Patsy Cline Was Crazy (And Guy Mitchell Sang The Blues)/Hearts On Trees (2 cd)

Selskap: Nuclear Blast

Release: 26.02.16

Mest av alt lurer jeg på hvorfor dette kommer på Nuclear Blast.

Eller, mulig det er fordi Rickys band, Black Star Riders er der? Godt mulig, for det han driver på med her, på sologreiene, er et stykke unna det vi forbinder med det tyske selskapet. 

Americana, folk, rock, radiovennlig, dette er stikkord som oppsummerer det jeg hører. Det er mange låter, skiva her er jo dobbel, og jeg medgir at det sjelden, aldri, ble hele runder. Litt fordi det ble for likt, kjedelig, litt fordi jeg ikke helt fant ut hvordan man skulle unngå at det falt i bakgrunnen. Og når musikk først kommer der, da er det fort gjort at man gjør noe annet, setter på noe annet.

Musikken er type slik amerikansk c&w er for meg; radiovennlig, ufarlig, greit, kjedelig. Det Ricky har av kvaliteter, det kommer godt til syne på disse låtene - han synger bra, selv om han er fryktelig tett opp mot Phil Lynott. Det instrumentale er akkurat likt, litt Lizzy. Og litt blues, litt folk, litt mainstream. Tannløst, men noen liker jo de glatte gummene ;).

Det er faktisk mulig å ha dette gående uten at man slår det av, det er flere låter som er ok i sin sjanger, men her hos meg ble det nok litt feil. Men bra til sitt bruk? Absolutt. Dosen var dog såpass høy at jeg ikke tror jeg kom helt i mål.

Karakteren er farget av egne referanser, liker du Lizzy (som jeg gjør), litt av Bruce Springsteen, litt Neil Young, alle artister med gull og gråstein på menyen, da kan denne utgivelsen funke. Jeg har lagt ved to videoer, det er slik jeg hører det, representativt for ytterpunktene.

5,5/10

Ricky Warwick@Facebook

Tracklist: Jeg fikk 20 låter, jeg mottok ikke bonuslåtene, for full oversikt, sjekk Cdon.