Selskap: Boersma-Records

Release: 02.09.22

Tysk trio med flotte stoner-/doomkaskader.

Pariahlord@www

Jeg synes denne skiva var bra. Fra de første rundene, som ikke løsnet helt, til at den ble bedre og bedre. Og så knakk jeg koden, spesielt på favorittlåten Valley Of The Roses. Noe der kan minne om det fantastiske norske bandet Honcho. Og da spesielt sisteskiva. Sjekk ut DENNE låten, utrolig bra!

Noen av låtene på Vulture var litt etter boka, men de var allikevel bra. Mens det var både hele låter og partier i enkelte låter som skilte seg ut. Jeg likte vokalen, den er tidvis knallbra. Litt hes, melodisk, og i en låt som nettopp Valley Of The Roses, kan jeg høre hint til Hawkwind.

I doom-/stonerscenen er det mange aktører, det er vanskelig å skille seg ut. Pariahlord er ikke trendsettere, eller tilbyr voldsomt nye greier, men de gjør det de gjør bra. Og de har kløktig flettet inn en del rolige partier i låtene, og det er her jeg kanskje fant bandet mest interessant. For uten disse hadde dette nok vært kun nok et stoner-/doomband.

Jeg likte at bassen har fått så mye plass, den er ikke for høy, men ligger der som et lokomotiv og bærer mye av soundet. Trommene jobber ikke for mye utover det låtene trenger, jeg hadde gjerne hørt litt flere overganger og spreke detaljer. Gitarlyden er tøff, rund og fin, tung og støvete.

Jeg hører faktisk en del Hawkwind i dette, som i tittelkuttet. Det er selvsagt en mer moderne produksjon, men lytt litt ekstra og hør likheter i riffene og vokalen. Og jeg er jo en sucker for Hawkwind. Men det er like mye Sabbath her, og faktisk en del av det tyngre og dystre fra Tool. Og i en låt som Dead Man's Hand hører man Trouble/The Skull i grunnmuren, det er ihvertfall ikke feil.

Joda, dette albumet var bra, jeg kunne tenkt meg det i fysisk utgave, men man får se om økonomien tillater noen sprell på den fronten :).

7,5/10

Tracklist: