Selskap: Nuclear Blast

Release: 07.11.15

Machine Head@Facebook

Amerikanske Machine Head er et stort band, det er et sjangerdefinerende band med cred. 

For meg dog, er bandet stort sett oversett, for jeg har ikke viet det så altfor mye oppmerksomhet. Det er har vært et band som fikk litt spilletid siden Flynn kom fra Violence, et thrasband jeg likte greit på slutten av 80-/overgangen til 90-tallet. De par første skivene til Machine Head likte jeg godt, og The Blackening gjorde bra inntrykk. Utover det har jeg bare hørt skivene fortløpende og ikke utover å anmelde de. 

Bloodstone And Diamonds er litt i denne gata for meg; den er fet, skrudd bra og fungerer som et skudd i sin sjanger. men det er også et album som går litt inn det ene og ut det andre. Eller, etter at jeg hadde anmeldt denne, var ikke lysten super på å sette det på igjen, men det kan være basert på min personlige mening, for skiva har utrolig mye tøft ved seg. Det tunge midtpartiet på åpningslåten for eksempel, det er rått!

Det jeg ikke likte så bra, var når vokalen ble for melodiøs, som på Ghost Will Hunt. Ikke at det var mye, men jeg er ikke så stor fan av blandingen hard vokal og denne litt søte emo-greia. Og oi, brukte jeg emo i anmeldelse av Machine Head? Jeg understreker at det kun var en forklaring på hvordan jeg hørte den rene vokalen, men friker du ut er jeg i stand til å takle hatbrev fra fansen ;)

Killers And Kings, Game Over og avslutingslåten Take Me Through The Fire ble vinnerne her. 

7/10

Tracklist:

1. Now We Die
2. Killers & Kings
3. Ghosts Will Haunt My Bones
4. Night Of Long Knives
5. Sail Into The Black
6. Eyes Of The Dead 
7. Beneath The Silt
8. In Comes The Flood
9. Damage Inside
10. Game Over
11. Imaginal Cells
12. Take Me Through The Fire

Kos deg med slik jeg husker bandet best: