Selskap: Avantgarde Music

Release: 30.09.2015

Avantgarde Black Metal. Utilgjengelig og fengende på samme tid.

Skal du ha det atonalt, støyete og tidvis ugjennomtrengelig, må Ygg Huur kommer som manna fra selve urkaoset. Av en eller annen grunn har det gått meg hus forbi hvem som står bak bandet, for ellers hadde Krallice blitt sjekka ut for lengst. Her er det direkte koblinger til band som Orthrelm, The Flying Luttenbachers, Bloody Panda, Behold the Arctopus, Dysrhythmia og Gorguts. Jeg aner ikke om dette har latt seg høre i musikken tidligere (noe jeg har tenkt å finne ut av asap), men det er det altså på Ygg Huur, og det til gagns! (Ok, minus Bloody Panda kanskje.)

Her er det så mye dissonans, merkelige arrangement, snirklete rytmer, uventa brudd, odde taktarter og melodier som beveger seg uavhengig av hverandre at man kan bli sliten av mindre. Det står en del skiver i hylla som jeg rådigger, men som ofte fordrer at man er i humør og opplagt for å få fullt utbytte av. Ygg Huur er definitivt i den kategorien album. Det er ikke mer enn 35 minutter musikk her, men mengden sonisk informasjon de har klart å presse inn på de minuttene er overveldende. Er du av typen som liker å kunne kjenne igjen låtene etter tre-fire runder gir du deg ikke i kast med denne, for å si det sånn. Har du derimot sansen for det tilsynelatende non-figurative og abstrakte, hvor en klar struktur ikke umiddelbart lar seg dechiffrere, er det mye å hente på Krallice sin siste fullengder.

Om båssettingen min er helt innertier er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg syns de høres ut som en svartere utgave av Orthrelm og nyere Gorguts. Når det er sagt skal jeg være ærlig på at det er veldig få riff her som jeg forbinder med Black Metal eller som minner om genren i det store og hele. Kanskje ville det vært riktigere å trekke paralleller til andre aktørere innenfor dissonant Death Metal à la Baring Teeth, Pyrrhon og Artifical Brain. Krallice har riktignok en mer raspete og hardcore-aktig ropevokal enn de sistnevnte bandene, men rent musikkmessig og låtestetisk gir det god mening. I mine ører iallfall.

Krallice@Facebook

OBS. Hvis du bare la merke til Gorguts-namedroppingen og tenker «Yes! Gorguts! De to første skivene er så forbanna bra» og sjekker ut på bakgrunn av det, får du deg en ubehagelig overraskelse.

8/10

Tracklist:

1. Idols
2. Wastes of Ocean
3. Over Spirit
4. Tyranny of Thought
5. Bitter Meditation
6. Engram