Selskap: Emanations 

Release: 18.08.16

I august i fjor slapp Emanations, underlabelen til Les Acteurs de l'Ombre Productions, denne splitten med tre franske band. ICV spiller black metal, denne gangen med ei låt som er en hyllest til Twin Peaks. Ellers rettere sagt, sin versjon av Angelo Badalamenti’s, Laura Palmer’s Theme. Heir ligger litt i samme landskapet musikalsk, bare ispedd litt sludge, mens Spectrale lever akustiske hymner. Sistnevnte består blant annet av ikke ukjente Jeff Grimal fra blant annet The Great Old Ones.

Og la oss begynne med Spectrale, som også har gleden av å åpne splitten. 3 låter i akustisk lydlandskap. Enten liker man denne type musikk, eller så gjør man ikke det. Jeg tilhører første kategori, så jeg syns dette er et deilig bidrag og gode pustepauser mellom slagene. Noen vil nok finne det litt atypisk å ha med Spectrale på en slik split, men jeg finner det både passende og velkomment. De utfordrer deg på ingen måte, det er bare utrolig vakkert, behagelig og godt.

Heir er andre band som slipper til på plata. Jeg kjente ikke til de fra før, og visste egentlig ikke hva som ventet meg. De åpner veldig rolig med akustisk gitarspill de også, toppet med growling. Sexy er det ikke. Heldigvis kommer elektronikk og fuzz inn i bildet etter hvert, og da låter det så mye bedre. Tungt og seigt, hardt og stygt. Jeg vil ikke beskrive dette som rein black metal, det er nok mer innenfor ekstrem metall-genren dette, med hint i den retningen. 

Produksjonen er skikkelig skitten, og det syns jeg passer bandets musikk godt. Låta Upon The Masses er en skikkelig gris, og her i gården liker vi gris. Tidvis melankolsk, brutal, vakker, kjapp, rå, yndig. De mestrer å gå fra kjapp black metal rett over på blytung sludge nesten umerkbart, bare det er en bragd. Låta har mye. En variert og spennende låt som viser at dette bandet fortjener å være med på splitten.
Heir`s 3 bidrag må da også sees på som gode bidrag og de viser seg å være et spennende band man skal ha øynene åpne for!

Så over til In Cauda Venenum`s version av Angelo Badalamenti’s, Laura Palmer’s Theme. ICV kjenner jeg til fra før da jeg belønnet bandets debut med en åtter. Så helt ærlig var jeg dritspent på dette! Låta er 14 minutter lang, og som gammel Twin Peaks-fan finnes ikke det dumt en plass. 

Og kjære lesere, det er vakkert, å så vakkert! 

Melodiene, samplingene, råheten i bandets musikk. Det er genialt! De har fått med seg en kar på cello, og for å si det sånn; det gjør de rett i. Det er bare så ufattelig vakkert! Og at de har tatt ham inn i varmen som fast medlem gleder meg. Helt klart høydepunktet på splitten denne låta. Sjekk ut denne låta ihvertfall, om du ikke orker hele smæla.

Dette er helt klart en split med livets rett. Noen ganger funker det bare ikke, sammensetningen av forskjellige band, eller de blir for like. Men denne gangen syns jeg de har funnet en fin balanse mellom det brutale, vakre og tunge. Hører mer enn gjerne mer fra alle tre!

8/10

1. Spectrale - Sagitarrius A
2. Heir - Descent
3. In Cauda Venenum - Laura Palmer, agonie à Twin Peaks
4. Spectrale - Al Ashfar
5. Heir - Upon the Masses
6. Spectrale - Crépuscule
7. Heir - Sectarism