Dreamarcher "Harding"

av yngve

370990Selskap: Indie Recordings

Release: 09.03.18

Med fokus på bygd og dialekt, bevaring og hybridmusikk, er Dreamarcher ute med ep.

"Ein harding er ein person frå Hardanger, men også ein vêrbiten, varm og mentalt sterk person. Å leva i ei steinsrøys kor ras isolerer vegar både sumar og vinter, medan røyk og fjell stengjer ute både sol og varme, gjer noko med ein. Ein må væra oppfinnsam, laga sin eigen varme og sitt eige lys - si eige Trolltunga og sitt eige sjukehus."

Kvartetten drar inn tekster fra en Odda-forfatter ved navn Jan Gravdal, og er med det delaktig i å bevare lyrikk fra bygde-Norge. Jeg liker det, jeg liker at band tenker slikt, og at nyere og yngre band gjør dette. Det er jo ikke direkte lett å høre hva som blir formidlet om man bare har de digitale filene som jeg har, for vokalen er ofte ganske røff, men det er gode porsjoner renvokal også. Renvokal til tross, det er ikke direkte lett å høre en umiddelbar kobling til det tekstene og ideen bak Harding, som er; 

"...er ein hyllest til Dreamarcher sin heimplass. Den er skriven i respekt av dei som klamra seg fast i dei bratte fjellsidene, planta frukttre, spelte fela med åtte strengar og kledde fjellet i store svarte røyr. Slik skapte dei eit samfunn og eit liv for alle dei som kom etter seg. Harding er skriven i fascinasjon båe for dei heroiske og utrulege historiane, men også historiane om alminnelege folk som levde vanlege liv og sleit med seg og sitt."

Musikken er en miks av postmetal og noe svart, og noe som er mer mot indiemusikk, noe ørlite emo-aktig (uten at du trenger å lese noe negativt inn i den benevnelsen). Tidvis er det veldig bra det Dreamarcher røsker på med, og spesielt når de er litt Alice In Chains i vibbene, som på Aske. Jeg liker de best når de bygger denne formidable veggen av energi, og når de drar det helt ned i melankoliland. Men hybriden samlet hørt under ett, appellerte ikke alltid til meg. Sistelåten, Omuta, hadde partier jeg synes var litt langt borte fra den jeg personlig fant interessant. Men denne siste er såpass lang og med så mye innhold at det er null problem å finne noe man liker, men summert er det ikke en låt og en ep som traff meg midt mellom øra.

Dreamarcher@Facebook

De treffer nok greit hos de som er litt mer her enn meg, for slik musikk er litt i tiden, post-et-eller-annet. Jeg følger med, for jeg likte forgjengeren ganske bra, og er åpen for flere musikalske krumspring jeg :).

6/10

Tracklist:

  1. Dalen
  2. Aske
  3. Omuta