Tonsofrock-2024-heavymetalno-500x80

Downfall of Nur "Umbras de Barbagia"

av rune stordahl

DownfallSelskap: Avantgarde Music

Release: 21.03.2015

Atmosfærisk Black Metal med fløyte, akustisk gitar, fele, programmerte trommer og sekkepipe, anyone? Downfall of Nur er et nytt enmannsband fra Italia og bak bandnavnet skjuler det seg en 18-åring ved navn Antonio Sanna. Han har et meget godt grep om det kompositoriske, selv om det er velkjente elementer han benytter seg av. Jeg tipper at både fløyte og sekkepipe og fele er samples som han spiller via keyboard, men det funker og gir musikken en refreshing touch, som de ville sagt på engelsk. Det andre esset han har i ermet sitt er vokalen. Den er garantert nedsauset i effekter, men det som betyr noe er sluttresultatet og den høyfrekvente og forvrengte skrikingen hans gir meg både gåsehud og frysninger nedover ryggen.

Når denne type sjangerutøvere treffer, er det omtrent ingenting som er deiligere å hvile øynene til, og Downfall of Nur må sies å mestre alle sjangerkonvensjoner and then some! (siden jeg først var i gang med engelsk). Stort sett er det bakpå, melankolsk og stemningsfullt, selv når basstrommene kjører full pinne eller blastbeaten hamrer avgårde over tremoloakkorder. Overgangene fra øsepartier med full vreng til de mer reelt atmosfæriske partiene med ren gitar, tribaltromming, pianoklimpring, fiolin og forsiktig koring sitter også som de skal: sømløst og som en naturlig utvikling. At Antonio Sanna heller ikke er redd for å holde på et tema og la det spille seg ferdig før han går videre, teller også i positiv favør.

Trommeprogrammeringen er dyktig gjennomført, både når det gjelder lyd og musisering. Det kan godt være at trommiser fersker at dette ikke er spilt av en person på et ekte slagverk, men å skulle bruke det som et argument i mot bandet virker bare tåpelig. Det er ikke akkurat de store krumspringene man kan gjøre i denne genren uansett. Likevel syns jeg at han har vært kreativ og lagt litt arbeid i både fills og rytmer.

Dowenfall Of Nur@Facebook

Liker du genren bør du sjekke ut de første fem minuttene av The Golden Age. Liker du dem, kommer resten av skiva til å falle i smak, helt garantert. Jeg sjekka ut bandet på rent innfall og det er jeg veldig godt fornøyd med. Skiva er egentlig en solid åtter på karakterskalaen, men jeg trekker litt for introen (som jeg syns blir unødvendig når The Golden Age starter såpass rolig og magisk som den gjør) og så er det et par tre minutt mot slutten av tittelsporet som ikke er det helt store, men ellers er dette kvalitetssterk Black Metal av den stemningsfulle sorten.

7.5/10

Tracklist:

  1. Intro
  2. The Golden Age
  3. The Downfall of Nur
  4. Ashes
  5. Umbras de Barbagia