Selskap: Private

Release: 12.05.23

Kjempene faller, og det til lyden av tunge toner. 

Death Of Giants@Facebook

Morten bruker dette bandet/prosjektet til å bearbeide og komme seg videre etter å ha mistet sin kone til kreften. Derfor er tekstmaterien veldig personlig, og sammen med musikken setter det alt i en litt annen setting kontra de som jobber i fiktive scenarier. Det gjør noe med deg når du vet at hele prosessen er tuftet på dette. 

Både produksjonen og arrangeringen holder meget høy kvalitet. Jeg mener selv at Death Of Giants låter så bra at det ikke står tilbake for de mer etablerte navnene innen metalscenen. Coveret kan være det elementet som gjør at jeg tenker utgivelse på egen hånd, men det er langt fra dårlig, det er bare et element av undergrunn. Det er også del av denne sorgprosessen, og man kan vel tolke coveret i å ligge i sentrum av det hele.

Det er doom, men jeg vil plukke litt i dette og addere lett prog og power i kurven. For det er hint her av både Arjen Lucassen og Conception så vel som de åpenbare referansene, Swallow The Sun for eksempel. Også en smak av Green Carnation kan gjøre seg gjeldende i det hele. Mortens fascinasjon for Iron Maiden stikker seg fram her og der, ikke bare i den flotte coverversjonen av Only The Good Die Young, men også i detaljer i de andre låtene. En smak av Saviour Machine i slutten av Distance, mjo, det synes jeg godt kan noteres bak øret. Nå vet jeg ikke om Morten er en kjenner av dette fantastiske bandet, men det pianopartiet på slutten der minnet meg om Eric Claytons bragder.

Growlen er meget habil, i samspill med renvokalen er det lite å utsette på stemmene her. Kanskje litt typiske, litt safe, men fortsatt bra kvalitet. 

For meg er det turen, reisen, som utgjør den største spenningen her. Som jeg var innom, når man vet hvor personlig og nært det er, legges et ekstra lag med følelser rundt det hele. Og med det en faktor som jeg vil mene skiller de litt fra andre i samme sjanger. Uten å vite dette hadde jeg kanskje ikke hørt skiva likt, men det er nå slik, tragisk nok, og jeg vil foretrekke en slik musikalsk renselse over upersonlige og teknisk superbe utgivelser any day.

40 minutter? Heltfett spørru meg. Låtene går ikke så langt ut fra den kjernen Death Of Giants benytter seg av, derfor hadde for eksempel å makse en cd kunne fått albumet til å føles litt langt.

Favoritter ble de to siste sporene, Maiden-coverlåten, som oppfyller mitt krav til coverlåt, være fet og ikke bare kopiere, og sistesporet, Da Ende Ist Da. Det oppsummerer så mye, er variert, med kontraster, og fanger Morten og Sandras siste reise sammen. 

7,5/10

Tracklist:

1. Premonition
2. Was It All A Dream
3. A Sense Of Urgency
4. Distance
5. Only The Good Die Young
6. Das Ende Ist Da