Deception Add 050324 Karmøygeddon 24

Azarath "In Extremis"

av rune stordahl

A3048780991 16Selskap: Agonia Records

Release: 07.04.17

Fryktinngytende polsk dødsmaskineri.

Azarath har holdt det gående i snart tyve år, og selv om de ikke er er blant de mest kommersielt suksessfulle bandene fra Polen er de langt på vei å foretrekke foran de fleste andre av sine musikkolleger. Dette er deres sjette fullengder siden 2001 og generelt kan man si at bandet kjennetegnes på deres uovertrufne kombinasjon av brutalitet og kvalitet.

Jeg kommer heller ikke på stående fot på mange andre band som har klart å beholde både kreativiteten og brodden i så mange år, særlig med tanke på hvor aktive medlemmene er i ekstremmetall-scenen, og de har forbindelser til flust av andre undergrunnsband.

Azarath@Facebook

Det blir ikke feil å kalle bandets gitarister for riffmestere, for mengden barske riff de spyr ut i mitraljøsetempo og med et avsindig høyt ferdighetsnivå er rett og slett formidabel, og til å bli lettere misunnlig på. Presisjonsnivået er det heller ikke noe å utsette på og spillingen deres er både klar og distinkt, og ugudelig brutal. Det er jævlig mange tøffe partier som kunne blitt trukket frem, men hvis jeg skal holde det på et overordnet nivå må evnen deres til å bryte over i mer groovy og seigere ting, uten at flyten i låta ødelegges, fremheves. De har også noen half-time-partier hvor trommene ligger på backbeaten og gitarene teksturerer på hver sin kant av frekvensspekteret som ikke har vært helt typisk for dem, men som fletter seg naturlig inn i materialet. Og dette er kjærkomne avbrekk, for stort sett dundrer de nådeløst avgårde i frådende raseri.

Sammenlignet med tidligere utgivelser er vokalen mer variert her og innslaget av renvokal er faktisk temmelig stilig, og nytt i Azarath-sammenheng. Ellers er det en raspende sortmetallsk stemme som bærer frem budskapet om svovel og ild. Men frykt ei, den har nok growl og pondus til å matche musikken. Og den er minst like intens som trommingen og riffingen.

Det som trekker ned her er produksjonen. Den virker noe tam og mangler litt av trøkket og fylden de hadde på forrige skive. Jeg våger dog å spekulerer i om det kan skyldes promofilene, som ikke kom i beste MP3-kvalitet. Totalt sett er ikke dette Azaraths beste skive, men det ville være en drøy overdrivelse å kalle In Extremis for en skuffelse. Sånn sett er bandet sin egen største fiende ettersom de har holdt et gjennomgående skyhøyt nivå siden starten. Da blir forventningene deretter og frem til nå har de både innfridd og lagt disse forventningene i grus hver eneste gang.

Er du ukjent med bandet vil jeg anbefale skivene fra 2011 og 2003 før denne, men går du rett på In Extremis blir du likevel neppe skuffet om velspilt og voldelig Death Metal er greia di.

7/10

Tracklist:

  1. The Triumph of Ascending Majesty
  2. Let My Blood Become His Flesh
  3. Annihilation (Smite All the Illusions)
  4. The Slain God
  5. At the Gates of Understanding
  6. Parasu Blade
  7. Sign of Apophis
  8. Into the Nameless Night
  9. Venomous Tears (Mourn of the Unholy Mother)
  10. Death