Selskap: Private

Release: 2016

Moderne metal med folk- og worldmusic.

Bandet frontes som nettopp dette; moderne metal med skarpe kanter, og hvor algeriske og nord-afrikanske instrumenter benyttes for å skape bandets identitet. Om du var på Midgardsblot var de på scenen der i år, vet du kanskje allerede hva dette låter som?

Acyl@Facebook

Blandingen med metal- og folkinfluenser fungerer den, selv om skiva ikke traff meg midt mellom øynene. Det er mye spennende her, og det er nok mer partier og låter heller enn bandet og skiva - men de skal ha for å mikse brygget sitt litt annerledes.

Tidvis er det veldig kult, spesielt når de bruker disse messende greiene, som i starten av Gibraltar. Metallbiten derimot, det gjelder forsåvidt generelt på Aftermath, er ikke veldig spennende, men samlet er det en miks som er såpass ok at den har noe å tilby. Hadde metallen blitt ekstrahert og stått alene hadde vi altså ikke snakket om et band som hadde vært spesielt spennende. Ikke utover å være ett i mengden ihvertfall.

Etnisk, eksperimentelt, historiske aspekter, kulturelt, dette er alle forklaringer som nevnes i promoskrivet. Jeg hører alt, og uten at jeg er voldsomt skolert i arabisk eller kulturen og historien til bandet eller området de kommer fra, skjønner jeg at dette speiler det hele bra. Man hører hvor de kommer fra, og man hører at de har metal på agendaen. 

6/10

Tracklist:

1. Numidia
2. Mercurial
3. Gibraltar
4. Finga
5. Son Of Muhieddine
6. The Battle Of Constantine
7. Tin Hinan
8. Gaetuli
9. Equanimity
10. Pride