Wobbler "Dwellers of the Deep"

av yngve

Wobbler 20Selskap: Karisma Records

Release: 23.10.20

Progrockerne utvikler seg, men i hvilken retning?

Wobbler@www

Jeg personlig favoriserer mer møkkete prog, mer uryddig, mer skitt under neglene. Wobbler går litt i motsatt retningen, der jeg hører mer pomp, popprog og en litt jazzy undertone. Men når de freser er det fresing altså. Og det er tilnærming til de svenske nyere progbanda jeg elsker også, i en låt som By The Banks drar de godt i Änglagårdspaken.

Så jeg finner utviklingen til å være litt feil for meg, men det er ingen TVIL om at skiva er krem, og at den bør tilfredsstille de fleste som har fulgt bandet, og sjangeren. Jeg så bandet live når de delte scene med Änglagård i Sandvika, og live er Wobbler sykt fete, men på skive er de litt som Leprous, de er hardere i livesettingen. 

Det er fire låter på dette nye albumet, men det betyr jo vanligvis ikke stort i progverdenen ;). Her er det 13, 8, 4 og 19 minutter som gjelder, og en neve sekunder her og der. Vi snakker vel rundt tre kvarter med musikk. 

For fans av Yes, King Crimson, Gentle Giant og Van Der Graaf Generator leser vi i presseskrivet. Og der er det band som ikke er svært frekventert på min spiller, ikke alle epokene iallefall. Gentle Giant er vel det bandet jeg har  hørt mest på, og som har fulgt meg i ganske mange år. Crimson er det kun et par skiver jeg liker, Yes har jeg egentlig aldri falt for, spesielt ikke når de dro igang med popgreiene. Men mange liker disse etablerte/større banda, og liker at det er litt snille kanter. Wobbler er det ser du, de er snille, og selv om musikken tidvis er progressiv både ordets betydning og koblet til sjangeren, er de relativt lite hårete.

Litt av mitt ankepunkt for å gå i knestående er vokalen. Det er flotte melodilinjer, og det kler musikken veldig bra - men det er en stemme som ligger litt lyst for meg. Det til side, det er mange partier på skive som er fenomenale, og koringer, harmonier, som bare smelter og legger seg rundt hjertet. 

Som en liten kontrast til alle monsteranmeldelsene får du her en som er litt avventende. Søk opp og les nisjemediers' meninger, der de dykker ned skikkelig. Jeg har dessverre ikke tid til å gjøre det alltid. Men skiva har gått mye her, jeg har spilt den rundt 15 ganger, og kom greit i havn mot slutten. Men det var et par omganger der jeg ikke helt visste hvor vektskålen vippet. Jeg er en som ikke bryr meg stort om hva andre mener, at det forventes at man skal rope hurra, jeg står støtt med det jeg skriver.

I sin sjanger er Wobbler fantastisk, og jeg skjønner godt at de framprovoserer elektriske støt og ufrivillig vannlating hos fansen. Jeg slår fast at de fortsatt er et bra band, og at jeg ser fram til hva de gjør neste gang. Hvor går det hele? Vil de klippe neglene mer? Vil de frike mer ut? Vil de hive inn litt mer hardrock i grunnmuren?

Favoritter? Første og siste.

7/10

Tracklist:

  1. By the Banks
  2. Five Rooms
  3. Naiad Dreams
  4. Merry Macabre