Selskap: War Productions

Release: 08.01.18

Her skal vi dykke et godt stykke ned i undergrunnen, nærmere bestemt den bugnende polske. Den obskure metalkulturen står like knallsterkt hos våre østeuropeiske venner nå som den i grunn alltid har gjort. 

Denne spliten er limitert til 500 eksemplarer og er en samling av stort sett tidligere utgitt materiale, men det blir neppe kappløp blant folket om å anskaffe den og mest sannsynlig er det en sak det blir greit å få kloa i. Skjønt, noen av bandmedlemmene har garantert solide kontaktflater i undergrunnen takket være sine engasjementer som fanzinemakere, og akkurat det gjør det litt mer sannsynlig at skiva forsvinner ut i diverse kriker og kroker raskere enn antatt. (For øvrig, den mest kjente fanzina spliten kan kobles til er R`lyeh, laget av Waroath-vokalist Adrian Pełka. Sjekk den ut.) 

Waroath driver med en form for black/thrash. Fremføringa er rufsete og lyden er veldig demo. Innledningsvis virker bandet fryktelig banalt, men så dukker det opp noen episke gitarharmonier helt mot slutten som leder tankene til Deströyer 666, og dermed viser Waroath at de kan litt mer enn bare å planke simple riff og forutsigbar rytmikk. Neste låt viser samtidig også kjapt at de har brukbar evne til å lage kurante gitardrevne melodier og at de vet hvordan lead- og rytmegitar skal samarbeide. Potensial fornemmes med andre ord. Dessverre gnages det på den samme melodien gjennom drøye 7 minutter, og låta blir veldig fort veldig kjedelig. Den tredje låta sementerer inntrykket av bandet. Tar man med i betraktningen at vokalen er svak, fremkaller ikke Waroath til særlig mange positive tanker. 

Czarna Trumna er en annen skål. Her snakker vi dyster death/black med innslag av doom. Atmosfæren er upåklagelig, gitarene maler fram fengslende melodilinjer som fra selveste helvete og totalen leder tidvis tankene mot band ala Grave Miasma. Ganske tidstypiske saker med andre ord. Det siste bidraget deres skiller seg klart ut, i negativ forstand. Her låter man mer necro og mer repetitive og kjedelige. De to første sporene viser derimot et band som besitter en god del ideer av kvalitet. Splitens klare vinner. 

Cthulhu Rites er siste band ut, og her er vi på låter med et ganske så solid necro lydbilde. Uttrykket er black metal, vekselvis beint fram riffbasert og på den andre siden melodisk og atmosfærisk. Bandet pøser på med stemningsfulle passasjer med rolig gitarklimpring som avbrekk, men regelrett feiler med låtskrivinga si. Her føles de stemningsfulle partiene utelukkende påtatte og irriterende, og overgangene sitter ikke spesielt godt. Den grimme vokalen funker, men bandet som helhet framstår stusselig. 

3/10

Tracklist:

1. Waroath - Cios Barbarzyńskiego (Old Metal Omen) 
2. Waroath - Whine of Abandoned Graveyard (Deathstrike from Hell) 
3. Waroath - On the Lunar Throne of Damnation 
4. Czarna Trumna - W czeluści lochów opętania 
5. Czarna Trumna - Obscure Mares of Doom 
6. Czarna Trumna - Saatana pisar 
7. Cthulhu Rites - Azathoth 
8. Cthulhu Rites - Katharsis II 
9. Cthulhu Rites - Czarna koza z lasu z tysiącem młodych 
10. Cthulhu Rites - Dagon 
11. Cthulhu Rites - Katharsis I 
12. Cthulhu Rites - Panteon ponurych trzęsawisk 
13. Cthulhu Rites - Fearsome Melancholy 
14. Cthulhu Rites - Hypnos / Outro 

;