191116 Heavymetal No Bannerannonse Kg2019 80x500px

Vorkuta "…Where Still Darkness Dwells"

av steinar selstø

Vorkuta 18Selskap: Fekete Terror

Release: 14.02.18

Man behøver et brøkdels sekund lytting for å forstå hva slags landskap man befinner seg i, om tittelen skulle levne noen tvil.

Vorkuta står for rå, oldschool black metal. Det finnes enorme kvanta band av denne typen, og det er særdeles vanskelig for nyere konstellasjoner å skille seg markant fra ting som er gjort før. Disse ungarerne gjør selvsagt heller ikke det. Referanser til diverse undergrunnsband kunne vært nevnt, men referanser bør være band folk flest er kjent med, de er tross alt ment som enkle pekepinner den gjengse metalskalle kan dra nytte av. I så måte finnes det helt sikkert andre band Vorkuta likner mer på enn følgende: Gorgoroth. Folk flest kjenner dog bergenserne, et band det virker overveiende sannsynlig at disse gutta har hørt mye på, i alle fall de første utgivelsene. 

Vorkuta@Facebook

Innovasjon er altså et fremmedord i Vorkutas ordbok, men det betyr ikke all verdens. Viktigere er det at skiva inneholder ganske varierte saker. Åpningslåta er rett-fram black metal og produksjon og framføring viser med all mulig tydelighet guttas fascinasjon for necrouttrykket. Låta treffer bra den, men man så jo for seg 10 låter av samme kaliber og bekymret seg litt av den grunn ved første gjennomlytting. Ingen grunn til det, for allerede i andre låt viser Vorkuta at man også har sans for ambient. Synthen som brukes her leder tankene hen mot klassiske introer fra Emperor, og det hele akkompagneres av grim, tilnærmet hviskevokal samt litt trommer. Heller ikke dette er spesielt nytenkende, men det gjør susen med tanke på variasjon og atmosfæren er upåklagelig. 

Skiva for øvrig inneholder flere spor som tråkker utenfor standard necro-black metal-land. Cryptstench har i enkeltpartier et industrielt tilsnitt og generelt mer variert vokal. Malicious Winds er midtempo og langt mer preget av en hypnotisk melodi og følelsen av melankoli. Flere spor kunne vært trukket fram, men poenget er at Vorkuta viser flere sider av seg selv, med fellesnevnere i necrolyd og grim vokal. Ikke så rart at det er god spennvidde i materialet kan det alltids slås i bordet med, med tanke på at dette er en samling av diverse spliter, en demo og en EP, men det finnes nå mange band som kjører et langt mer rendyrket uttrykk over flere skiver enn hva ungarerne gjør. 

Er det så bra, spør du? Vel, ganske, vil jeg påstå. Bandet er definitivt ikke noe for alle og enhver. Lo-fi-lyden vil skremme mange. Det er vel heller ikke slik at gitarene aldri er sure. Arrangementer og ideer er strengt tatt ganske banale. Riffene er kun unntaksvis spreke. Men, det er en gjennomført grim atmosfære som elskere av grim black metal vil omfavne. Det er dessuten, takket være den gode spennvidden, aldri kjedelig å lytte til bandet. 

6/10

Tracklist:

  1. I Am the Warrior of Past
  2. Remords Posthume
  3. Cryptstench
  4. When the Ravens Dance in the Nightsky
  5. Seeds of Storm
  6. Malicious Winds
  7. Black Winter
  8. Journey in the Night
  9. Prophecies
  10. Warriors of Past