Selskap: Private

Release: 02.09.22

Teknisk og ekstremt, dette vådeskuddet kjenner man.

Våde@Linktree

Man blir jo superimponert over Våde, de spiller slik teknisk, mørk og utfordrende extremmetal. Denne formen for metal har vel begynt å bli litt vanlig? For meg er ofte låtene det jeg søker, stemninger, men låter. Hos Våde er det stort sett de spilletekniske løsningene og denne mørke og litt creepy undertonen i soundet som hele tiden dominerte for meg, det var ikke så mye i låtene som festet seg slik at jeg umiddelbart kjente igjen hvor jeg var i rundene som gikk. Det var en 21 minutter tur med frekke løsninger, driv, et ganske aggressivt ytre - og hele tiden fra et ekstremt band som smelter sammen progressive ingredienser vi har hørt hos for eksempel Meshuggah og andre alt annet enn fire flate-band, og noe svart, og noe moderne. 

Jeg kjenner jo litt til vokalist Kjetil, og med hans representasjon i band som Mimedyr, Arkentype og Frukt, er det egentlig ikke så overraskende at det er noe/mye prog her. Det er også en følelse at bandet her består av type musikklinjemetallskaller, eller konservatorietmusikere, at det foreligger en ganske tung rød strek med teori i bunnen. Der er jeg på tynn is, og det skal sies at selv med teoretisk utdannelse skal man frike noe ut om man skal dra inn i sfæren Våde vaker.

Jeg liker soundet, produksjonen, den er detaljert, og låter ganske så levende. Spesielt trommene, skarpen i sær, har en flott snert. Vokalen til Kjetil er røff, og jeg skal ikke påstå at den skiller seg ut i mengden, men den gjør jobben. Man vet jo uansett at han gjør det meste, og fungerer i rene settinger som de skitne. 

Som sagt var det ikke så stort poeng for meg å dra fram enkeltlåter, de minuttene Spirals drar på er det mer et langt rytmisk monster med en mørk gitarføring. Og en snaisen og distinkt bassføring. Bassen var godt tydelig, det likte jeg. Det var lett å følge med, og noen ganger fikk jeg litt tvangstanke på å bare høre på basslinjene :).

Jeg tror ikke Våde velter noe, men de tilfører mer inn i en sjanger som jeg synes trenger et eller annet mer for å videreføres. Mulig et melodisk snitt, mulig variasjon i vokal, mulig innslag av en tyngre og ruvende rytmikk, som en kontrast? Dette er, for å understreke det, rett over tjue minutter, en ep, så problemet er ikke så tydelig her. På en måte er det litt slik for meg at om man er flink og detaljert hele veien, blir det litt normen, og man kunne tenkt seg en skive brunost etter en lang jul med tapasbord og litt tung fordøyelig mat, uten at det er noe som tillegges Vådes musikk. Og for å avslutte med det åpenbare, dette er min mening, jeg digger det de gjør her, og pirker nok unødvendig i å påpeke hva jeg kunne tenkt meg i neste runde. 

7/10

Tracklist:

1. Spirals
2. Across the Chasm
3. Krigssti
4. When Thunder Spoke
5. Shadows on the Soil