Selskap: Private

Release: 20.08.21

Klassisk metal all the way!

Da tenker jeg på perioden midt-/slutt 80's og tidlig 90's. Det er ikke powermetal, det er heavy metal, men med en nerve av det sjangeren opplevde akkurat i det den klassiske utgaven gikk over i den powervarianten Helloween dro i gang med Keeperskivene. 

Thomas Carlsen’s Transmission@Linktree

Det er nok mer for dere som liker den litt polert, det er ikke så mye skitt under neglene her, men samtidig altså, det ligger i grenselandet der. Noe av riffingen minner om Hammerfall etter debuten, om du for eksempel hører på Redemption. Men vokalen her er bedre, og soloer og andre elementer har sterkere trekk til kildene Hammerfall brukte som inspirasjon. Riot kanskje? Vet ikke, litt Riot på Thundersteel (uten at det er i nærheten, og ikke så energisk) og en form for litt traust metal. 

Det varieres i form av Fallen Form Grace, som drar i gang litt nede, men som planter beina der forgjengerne ligger i feel og tempo. Hard Line minner om eldre Riot, men er egentlig ganske tett opp til de andre selvkomponerte her. Slikt sett er de fire egne låtene noenlunde støpt i samme form. Cloudbursting er jo en instrumentallåt på to og et halvt minutt, men drar ikke så langt fra de andre.

Vokalen har øyeblikk der jeg sniker et tanke til Bernt, tidligere vokalist i Guardians Of Time. Dette bandet/prosjektet kunne jeg lett hørt meg for ham synge. Det er Maiden-ish på Redemption, da av den litt kjipere utgaven av Maiden, om jeg får lov å mene det :). 

Still Life, som jo er en Maidenlåt, synes jeg de takler bra. Det er noe energi som mangler opp mot originalen, men...

Produksjonen synes jeg var ok, det var en del kule soloer, og vokalen var på det jevne veldig kledelig og bra levert. En grei og litt til utgivelse om du savner litt klassisk metal, uten at det tilfører veldig mye innovasjon. 

6,5/10

Tracklist:

1. Cloudbursting
2. Redemption
3. Fallen from Grace
4. Still Life (Iron Maiden-cover)
5. Hard Line