Selskap: Selvfinansiert

Release: 07.10.16

Det er sjeldent jeg beveger meg utenfor den gjørmepølen av Death, Black, Funeral, Sludge og Thrash som jeg vanligvis plasker rundt i, men kanadiske Tactus hadde et eller annet ved seg som gjorde det verdt å komme seg ut av myra og ta seg en dusj (før man plumper uti igjen).

De ligger i Tech- og Prog Metal-landskapet med moderne sound og høy flinkisfaktor, uten at de helt mister av syne at teknisk musikk også kan være lyttervennlig. Som sagt er ikke dette et landskap jeg er særlig bevandret i, så det kan jo tenkes at lesere med mer peil på sjangeren ikke syns dette holder mål. I så fall; legg igjen feedback på Tactus i kommentarfeltet.

Tactus@Facebook

Lyd og produksjon er krystallklar og har plenty av punch. Ikke overraskende er bandet preget av intrikate og hektiske gitarløp, så selv om låtene i gjennomsnitt «bare» ligger mellom 4 og 7 minutter er de så fullstappa av riff, fills, rytmer, overganger, soloer, taktskifter osv... at det fort kunne bli en fulltidsjobb å bare skulle skissere låtstrukturen for hvert spor. Resten av bandet står selvfølgelig ikke tilbake for gitaristenes instrumentelle ferdigheter og særlig gledelig er det at de har skrudd fenomenal lyd på bassen. De har fikset å gi grominstrumentet en fyldig og tydelig karakter, som både har den runde og deilige lyden, samtidig som hver tone har et distinkt preg. Uten at bassen blir særlig påtrengende i miksen eller overdøver de andre instrumentene.

Det nærmeste referansepunktet for min del, sånn bandmessig sett, må være amerikanske Protest the Hero. Jeg vet ikke hvor kjent de er i Norge, men jeg hadde ikke blitt overrasket over å se en turneplakat hvor dette tospannet delte scene. Og som sine sjangerbrødre har også Tactus en vokalist som mestrer hele spennet fra nærmest sukkersøt renvokal til moderne ekstrem-/deathcore-brøling. Mine ører liker seg best når strupehodet sender ut toner med snerr og agg i bunnen, men de har også mer flytende og kontemplative partier hvor en aggressiv vokalstil ikke hadde funket like bra, så det er lett å skjønne at de har inkludert hele spekteret.

Bandet er i sitt ess når de har flyt i materialet og særlig tøft er det når de synkoperte og rytmiske temaene også gir musikken driv. Men det finnes selvfølgelig flust av partier hvor de rundspiller deg som lytter og knapt forholder seg til taktslagene fra metronomen, så jeg kan ikke forstå annet enn at kvintetten må appellere til alle Tech Metal-junkier der ute. For musikere – eller spesielt interesserte – som vil prøve seg på materialet deres, kan man kjøpe en Special Edition via bandcampen deres hvor det følger med komplett tablatur til samtlige låter.

6,5/10

Tracklist:

1. Anamnesis
2. Aurora
3. Scimitar
4. All Roads
5. Feast or Famine
6. Colossus
7. Goliath
8. Cardinal
9. Red and Ivory
10. King of the Sky