Suicide Silence "S/t"

av yngve

Suicide Silence 39596506 Selskap: Nuclear Blast

Release: 24.02.17

Amerikanske Suicide Silence kom med skive tidligere i år.

Suicide Silence@Facebook

Og siden det kommer mange digitale promoer hit, blir de liggende til jeg gidder, orker, har mulighet. Greia med dette albumet var at jeg egentlig ikke hadde så mye motivasjon, for jeg har ikke satt meg skikkelig inn i metallen til Kaliforniabandet før, og likte egentlig ikke bandet spesielt bra. Det var hardt og brutal og sånn, men ga meg ikke så mye.

Av en eller annen grunn ble dagen jeg skulle skrive teksten litt rotete, og jeg måtte sette på skiva sikkert fem ganger, spille nesten hele, gjøre noe, spille siste halvdel, gjøre noe etc. Og dermed ble det en hel dag hvor jeg sikkert var gjennom albumet her bortimot fire-fem ganger. 

Og det tjente de på. Jeg likte mye av dette. De har en episk greie der inne, bak sinnet og aggresjonen. Og jeg synes de låter kulere nå enn det jeg har hørt fra før, de er mindre røffe. Noen av låtene var massive, litt langtrukne på en bra måte, stemningsfulle, mens andre var rett i trynet sinna så det holdt. 

Moderne, Aggressivt. Gjennomtenkt. Det er noe her, og jeg vet ikke om jeg kommer til å melde meg inn i fanklubben, men jeg avfeier de garantert ikke neste gang det dukker opp filer i postkassa.

Det som var greia var jo at det var først når denne selvitulerte hadde snurret type tre ganger at jeg fikk foten innenfor døra. Mulig er det et band og et album som trenger litt tid? Noen der ute elsker vel dette umiddelbart, men jeg tenker på de som er som meg og kanskje er litt skeptiske til nye, amerikanske og moderne metalband.

7/10

Tracklist:

  1. Doris
  2. Silence
  3. Listen
  4. Dying In A Red Room
  5. Hold Me Up, Hold Me Down 
  6. Run
  7. The Zero
  8. Conformity
  9. Don't Be Careful You Might Hurtyourself