Selskap: Privat

Release: 17.10.15

Shadowland spiller tungrock. Fra Hedmarken. 

Bandet spiller tungrock, som stemmer bra, med både en dyp og ren vokal blandet med en extrem sak. Strengt tatt er jeg fan av variasjon, og setter pris på band som fletter inn drypp av andre stiler, og som da unngår å havne i en baktung evje. Shadowland synes jeg løser det bra, og bare til info, det er den rene vokalen som styrer her, den extreme saken var kun et innstikk på en låt.

Når jeg lyttet, var det først tredjelåten, Svartbækken, som fikk meg litt igang. Der økte de litt på tempoet, og det frigjorde noe i bandet. Her synges det også på norsk, og med et snev av gammel folkrock i tungrockforkledning, ender denne låten opp som ett av skivas sterke kutt. 

I Am Ted følger litt i samme tempo, også den synes jeg flørter med plusspoenger. En låt som også la igjen greit med godfeel var The Pit And The Pendelum, der fikk Shadowland virkelig til å legge seg opp mot Sabbath type Mob Rules. Og det er aldri feil, ikke sant?

Jeg hører at det kanskje mangler en snert her, men skiva er samtidig det bandet proklamerer; melodiøs tungrock med røtter fra 70-tallet. Jeg kan godt se for meg denne komme ut midt på 70-tallet. 

Shadowland@Facebook

Et bra album, ikke supert, men noe for seg selv og noe man nok vil innse er bra om man bruker litt tid. Kanskje må man fokusere litt og bli vant til vokalen, det tok til info meg en runde og en halv før John krøp under huden her. Han har en smådramatisk, dyp og ren vokal med et snev av Glen Danzig . Også deler av riffene kan jeg trekke paralleller til mot Danzig.

Jeg mottok fysisk skive, men vet ikke hvorvidt bandet har sluppet dette for salg. Om du er digital, er det lagt ut på Spotify og Google Play som jeg vet, ellers kan du jo sjekke med bandet via Facebook-linken over her.

6/10

Tracklist:

1. Camp Crystal Lake
2. Curse Of The Black Plague
3. Svartbækken
4. I Am Ted
5. The Pit And The Pendelum
6. Exorcism