Tittel: "Sons Of Red Vision"

Selskap: Great Dane

Release: 05.10.18

Denne treveisspliten inneholder to band av heller tvilsomt kaliber i tillegg til norske Son Of A Shotgun.

Det vil si, Red Dead er ikke totalt håpløse, altså. Innspillingene man presenterer på denne splitten er derimot skrale. Dette låter som demoopptak, og da mener jeg ikke av den sjarmerende rufsete sorten. Førstelåta preges spesielt av dette. Red Deads death metal er nokså variert. Man byr på låter av den sugende tunge sorten med fokus på groove. Noe foregår i midtempo, noe er kjappere, men det går bare unntaksvis veldig fort unna. Sistelåta er derimot langt mer fokusert på melodi. Vokalt serveres overveiende dype growls. Ingenting er unikt eller spesielt, men uttrykket er nokså fengende. Det kunne i alle fall ha vært det dersom innspillingene var flere hakk bedre.

Undead Vision er mer mekaniske, spesielt i de to første sporene. Trommingen er monoton og sørger for akkurat det. Instrumentene er generelt langt mer distinkte i lydbildet. Lydmessig er dette litt striglet og pyntelig og langt unna hva death metal var i sin opprinnelige form, selv om bookleten ynder å beskrive bandet som old school death thrash. En miks av velkjente death metal-elementer med det mer moderne ville jeg snarere sagt, om totalen. Old school-folket vil definitivt vri seg i graven av start/stopp-riffene som dukker opp i førstelåta. Vokalen er bandets tyngste element. Klassiske growls står i en slags kontrast til riff og det lydmessige for øvrig. Miksen er ikke spesielt fengende eller interessant og disse låtene er faktisk mindre tiltalende å lytte til enn Red Deads, til tross for en langt mer gjennomarbeidet produksjon og innspilling og også en teft for kurante melodiøse gitarleads.

Son Of A Shotgun skiller seg videre fra de to foregående bandene. En ting er at de er bedre. En annen ting er stilen. Litt sørstatsfeeling blandet med virkelig hardtslående groove metal er oppskriften i førstelåta. Det låter energisk og på sitt mest ekstreme aggressivt som pokker. Ytterpunktene i låta er langt fra hverandre. Man bør være litt åpen med andre ord, og det vil mest sannsynlig være for ekstremt i enkeltpartier for en del lyttere og ditto for snilt for andre i de roligste stundene. Påfølgende Hate Them er industriell, men samtidig fortsatt catchy. Sistesporet er en dyster sak som inneholder voldsomt intense partier og disharmoni, og Pantera-inspirasjonene man kan skimte ellers er som dugg for solen.

Totalt framstår, som nevnt, Son Of A Shotgun som det desidert sterkeste kortet. Stilmessig treffer ingen av banda veldig godt for mitt vedkommende, og de to første etterlater et direkte labert inntrykk. Sjekk heller ut en egen innspilling fra nordmennene, om du tror de kler smaken din.

3/10

Tracklist:

1. Red Dead - Corpse Riders
2. Red Dead - Evil's Genes
3. Red Dead - Brewer of Death
4. Undead Vision - Revolt
5. Undead Vision - The End
6. Undead Vision - Purple Pony
7. Son of a Shotgun - Medicated
8. Son of a Shotgun - Hate Them
9. Son of a Shotgun - C.O.B.