Selskap: Hellthrasher Records

Release: 11.03.16

Monstrøs og ubehagelig brutalitet fra Canada.

Hvis du som meg setter pris på «Cavernous»-estetikken – som vel må sies å være den store farsotten som herjer Death Metal-undergrunnen om dagen – kan du slutte å lese nå og tråle deg frem til et eksemplar av både debuten og denne nye EP-en til dette bandet. Har du derimot fått overdose av stilretningen, eller bare misliker den generelt, hopper du bukk over denne anmeldelsen.

Bandet startet opp i 2007 og hadde visstnok en mer Bestial Black Metal-tilnærming på de tidligste demolåtene sine, hvis man skal stole på ting man leser på nettet, men innen de slipper debuten sin har de blitt et fullblods Death Metal-orkester. Den bød på rimelig heftig og brutal mitraljøseriffing og uopphørlig tromming, satt med et basstungt og kompakt sound. Da var det litt artig at det var noen som kommenterte at den nye EP-en deres får debuten til å fremstå som en samling med god natt-sanger, hehe... Og ja, sammenlignet med den selvtitulerte fullengderen har de blitt mer ekstreme på alle måter. Soundet er både råere og mindre polert på Abyss of Excruciating Vexes, og den gestalter en tøylesløs råskap som ikke har vært til stede tidligere.

I denne utviklingen av sound og låtskriving har de nok latt seg inspirere av den estetikken som nevnt over. Og det fiendtlige og ugjennomtrengelige lydlandskapet de har mikset sammen gir hele EP-en et klaustrofobisk og illevarslende uttrykk. Det kan man jo like eller ei, men jeg syns det kler bandet, særlig med tanke på temaene de behandler lyrisk sett (tortur, hat, galskap, etc.). En annen ting som er typisk for denne subgenren er at riffene kan være rimelig vanskelig å dechiffrere, men det høres ut som om det er mindre av kromatisk harving på de mørkeste strengene og mer skingrende dissonans, aparte tonevalg og snirklete riffstruktur her. Legg til grumsete og kaotisk produksjon, og det er en viss fare for at du kan bli ør og småsliten i skallen av Paroxsizhem. Ting blir nok ikke bedre av at vokalen i tillegg er à la Craig Pillard anno Incantation-årene. Jeg digger den ubetinget, men den kan kanskje bli noe monoton og ensformig for enkelte.

Coveren de gjør av franske Arkhon Infaustus skiller seg ut fra resten av materialet deres. Den funker for så vidt, men jeg ville heller hatt ei låt til ført i pennen av dem selv. Så hvis jeg skal pirke på noe, må det bli det. Ellers er dette top notch, selv om det nok krever et par-tre lyttinger før man finner et system i kaoset.

Paroxsizhem@Facebook

7,5/10

Tracklist:

1. Dillanties Torture
2.  Bellicose Psychosis
3.  BZ Experiment
4.  Isolation
5.  D.C.M.

;