Heavymetaldotno Annonse 500x80 181122 Heavymetal No Bannerannonse Kg2019 80x500px

One Tail, One Head "Worlds..."

av steinar selstø

One Tail 18Full tittel: "Worlds Open, Worlds Collide"

Selskap: Terratur Possesions

Release05.10.18

One Tail, One Head har tidligere ikke vært det mest overbevisende av disse Nidaros-bandene. Worlds Open, Worlds Collide, den første fullengderen fra gjengen, ble derfor ikke møtt med de samme forventningene som blant annet Dødsengel ville blitt.

One Tail, One Head@Facebook

Men joda, One Tail, One Head leverer langt bedre enn forventet. Kanskje ikke fantastisk, men svært solid. Dessuten, entusiasmen hos undertegnede har steget markant ettersom stadig flere runder med skiva er gjennomført.

Atmosfæren er suveren. Det låter så genuint det bandet leverer. Troverdig, kan man si. Gitarlyden er skingrende og røff. Trommene låter fantastisk. Bassen er godt synlig og pumper solid. Vokalen er variert, diabolsk og mesterlig. Romfølelsen er utrolig fet. Produksjon og framføring sørger for en aldeles strålende dyster, aggressiv og djevelsk atmosfære.

Hva så med låtene? Jo da, det er mye positivt også her. Gutta er dyktige låtsnekkere, ingen tvil om det. Tilsynelatende er musikken monoton, men ganske snart merker man at det gjennomgående skjer en del ting. Firebirds står som eksempel. Det går aldri lenge før bandet endrer litt på ett eller annet og låta endrer karakter en smule. Det hele gjøres subtilt, men tilstrekkelig til at man aldri kjeder seg. Låta har aldri et høydepunkt, og heller aldri bunnpunkter. Snarere er den kløktig satt sammen til en naturlig flytende helhet der det jevnt og trutt dukker opp små avstikkere fra retningen låta tilsynelatende var staket ut å følge. Det kan være en markant bassgang som dukker opp, et temposkifte, et vokalt krumspring, eller noe helt annet. Man har med andre ord gjort en god jobb med arrangementene. Hele skiva er gjennomsyret av denne egenskapen.

Materialet er altså grundig og gjennomarbeidet, og det er samtidig variert nok fra låt til låt. Det som likevel gjør at skiva står igjen som solid og ikke fantastisk er mangelen på partier som virkelig fanger lytteren. Som nevnt, de virkelige høydepunktene uteblir og det er snarere jevnheten som råder. Først og fremst savnes flere riff som virkelig sparker balle, ala hovedriffet i Stellar Storms.

7,5/10

Tracklist:

  1. Certainly Not 
  2. Arrival, Yet Again 
  3. Worlds Open, Worlds Collide 
  4. Stellar Storms 
  5. An Utter Lack of Meaning, Hitherto Unbeknownst, Suddenly Revealed 
  6. Firebirds 
  7. Sordid Sanctitude 
  8. Rise in Red 
  9. Passage 
  10. Summon Surreal Surrender