Selskap: Secret Quarters

Release: 26.11.14

Uten å helt vite hva som skjulte seg i konvolutten, var det med et lite smil jeg oppdaget at det var snakk om norsk, melodiøs doom. Det liker vi.

Det er en stemningsfull doom de lirer av seg, Omit , og lydbildet og soundet de har valgt er sart og melankolsk. Noe av dette kan minne om de roligere partiene på Tears Laid In Earth, men Omit er nok et stykke unna å tangere trønderne, spesielt på låtskriversiden. 

Omit@Facebook

Trioen har fartstid fra band som Vagrant God, Skumring og In zekT, blant andre, så det er ikke ungfoler eller ny-konfirmerte doomere vi har med å gjøre. 

Doom er et vidt spekter, og her er det altså denne sarte, triste og tøylede varianten. Det er en fin stemning, det er ikke en tanke uptempo å spore, men liker du at det går og går i vakkert landskap, da kan Omit være full klaff. 

Stemmen til Cecilie Langlie (Skumring, Havnatt, Vagrant God) er ikke voldsomt spennende, men til denne bruken duger hun bra. Hun tilfører ikke veldig mye i seg selv, men sammen med musikken, som går i samme leia, kompletterer hun bandets tristesse.

Trommene er programmerte, men skal jeg være ærlig, tenkte jeg ikke stort på det når jeg spant skiva. Det låter helt ok av det som ligger her av rytmer. 

Tre låter, nesten 50 minutter med musikk, du skjønner tegninga, her er det ikke arrangementer som koker ned alt til korte og listevennlige løsninger. Sistelåten er for eksempel nesten halvtimen, og det gjør ingenting, for liker du slikt er det egentlig bare greit at musikken trasker i store biter heller enn at de skal dele opp i typiske spilletider.

Et spennende band, om du liker rolig og trist doom, og at det er litt vakkert og sart. Det er ikke tungt og farlig, ei heller sump og død, jeg får mer assosiasjoner til positive tanker, så får man håpe  bandet ikke friker ut om jeg totalt bommer :).

Intervju kommer.

7/10

Tracklist:

1. Distrust
2. Denial
3. Deplore