Heavymetaldotno Annonse 500x80 181122 Heavymetal No Bannerannonse Kg2019 80x500px

Northwind "Remarkable Rock"

av yngve

Northwind 18Selskap: Private

Release: 22.11.18

Vestfoldbandet kom med en bra skive for en tid tilbake.

Northwind@www

Denne ble liggende litt, litt fordi jeg ikke har større oversikt og roter fælt med alle oppgavene som samlet utgjør Heavymetal.no-universet, men også fordi jeg ville la den få hviletid. Jeg er utdannet baker, og vet hvor viktig det er å la ting hvile :).

Northwind@Facebook

Og dette er en veldig bra hardrockutgivelse! Det er en variert skive, i Deep Purple-/Whitesnake-landskapet, og med et snev av 80-talls over seg. Ikke at låtene slår deg over ende, men det er en jevn og god utgivelse, og som tåler å spilles gang på gang. I forhold til referansene jeg brukte, er nok Northwind sentrert i de mer bluesy traktene, og i låtene der midtempo regjerer. Det går ikke fort i svingene, det er vektlagt å lage bra låter, og hvor man har fått en i mine ører svært kledelig produksjon.

Det er Niklas, tidligere vokalist i Arch Nemesis, som tar seg av den hårete vokalen. Og han synger knall! Avbrekket, eller variasjonen, når Mona kommer inn på et par låter, er også ditto fett. På White Man's Blues lukter det Alannah Myles, og det er en fin klang i stemmen hennes. I samarbeid med Niklas legger låten her seg i et godhjørne. Den er ikke nødvendigvis representativ for skiva, men det er en behagelig og bra låt.

Vekt på tangenter er det også, Hammonddrivende innspill fra Nicky løfter det hele på en forsterkende måte. All musikk eleveres av slikt :). Rytmikken, som tas hånd om av tidligere Arch Nemesis-trommeslager Hjaran (så gøy å høre deg spille igjen!) og Kai Brekke på bass, opplever jeg som en duo med sansen for å finne plassen sin. De friker ikke ut, men er heller ikke musikere som lar seg kue og legger seg for lang bak. Gitarist Lars gjør mye tøft, men dette er ikke voldsomt gitardominert musikk slik jeg opplever det. Dette er et band som finner et felles nivå på instrumentene.

Remedy slapp ikke helt inn her, men oppfølgeren, King Of Hate, veide opp alt. En flott sang! Ellers var det bra, en rød tråd av hardrock med tangentdriv og med vokal som overbeviser. Det er en kvalitetsikret stemmeleveranse hele veien, og Niklas minner tidvis sterkt om Gillan ;).

7,5/10

Tracklist:

  1. Into The Light
  2. Why Shouldn’t We
  3. Child Of The Earth
  4. White Man’s Blues
  5. Remedy
  6. King Of Hate
  7. Two Candles
  8. Tell Me
  9. Cry Of The Wolf
  10. Stranger
  11. Rock’n Roll Heaven
  12. Slow Down